Politikk

Nærmer seg finaleheat mellom Bernie Sanders og Joe Biden

At Pete Buttigieg trakk seg gir raskere finaleheat mellom Bernie Sanders og Joe Biden. Det er bare Donald Trump som tjener på at demokratene krangler.

Joe Biden, som gjorde det skikkelig dårlig i de første demokratiske primærvalgene, er tilbake i toppen. At stjerneskuddet Pete Buttigieg trakk seg, vil være til hans fordel. I går gikk også kandidaten Amy Klobuchar rett fra å være i fullt valgkampmodus, til å trekke seg og gi sin fulle støtte til Joe Biden. Pete Buttigieg, og Beto O´ Rourke, som trakk seg fra nominasjonskampen i desember, gjorde det samme. Biden mente at Buttigieg minte ham om sin avdøde sønn, Beau. Det var en dramatisk siste liten-operasjon for å forene moderate krefter i kampen mot hovedmotstanderen Bernie Sanders.

Amy Klobuchar trakk seg fra nominasjonskampen og dro direkte til Joe Bidens valgkampmøte for å støtte ham.

I dag kommer dessuten milliardæren Michael Bloomberg inn for alvor i kampen om hvem som skal bli demokratenes presidentkandidat. Han satser på at Biden gjør det dårlig og at han er alternativet. Men slik ser det ikke ut til å gå.

I helga slo Biden til og fikk 48 prosent av stemmene i Sør Carolina, etter ydmykende runder i tre andre delstater. Han har ledet målinger helt til primærvalgene startet. Å så se Sanders suse forbi, har gjort de siste ukene nervepirrende for Biden-leiren.

Nå er det igjen få som utelukker at finalekampen kan stå mellom Sanders og Biden.

Ingen klar vinner

Det er i dag de fleste demokratiske velgerne får sagt hva de mener. En tredjedel av alle delegatene til landsmøtet senere i år, blir valgt i dag.

Etter supertirsdagen i dag, vil de kandidatene demokratiske velgere kunne tenke seg, tre tydeligere fram.

Samtidig er det også sannsynlig at dagen ender med at ingen av kandidatene peker seg entydig ut. Hvem som ender med å kjempe mot Trump kan vi måtte vente helt til demokratenes landsmøte i juni for å få vite.

Da er også tiden til ren valgkamp mot Trump, heller enn å kjempe mot sine rivaliserende partifeller, blitt betraktelig kortere.

Det betyr også at kampen mellom dem som gjenstår – og det vil bli færre etter hvert – blir hardere. Tonen er tøffere enn i starten av valgkampen.

Valgbarhet, valgbarhet, valgbarhet

Elizabeth Warren kjører sterkere enn tidligere på valgbarhet, dette demokratiske mantraet som skygger for andre politiske egenskaper hos kandidatene. Dette har vært (og er) Bidens hovedstrategi: Å være den som kan slå Trump. Warren nevnte sjelden presidenten under sine valgkampmøter i starten, men nå åpner hun møtene med: «Jeg heter Elizabeth Warren. Jeg kvinnen som skal slå Donald Trump».

Luksusfellen eller genistrek?

Tidligere ordfører i New York, Michael Bloomberg, valgte å sitte på gjerdet og la de andre kjempe om velgerne i fire delstater. Etter han i fjor høst annonserte at han også var interessert i jobben som president, har han brukt uhorvelig mange penger (bare sine egne, han har ikke villet ha gaver fra andre) på fjernsynsreklamer. Han har deltatt i to tv-debatter og ikke kommet så heldig fra det.

Men det er i dag vi får se om det har vært vel anvendte penger, og om han gjør det bra nok til å velge å være med videre. Det står i hvert fall ikke på pengene.

Gir seg ikke uansett

Warren har sagt at hun ikke gir seg etter i dag, uansett. Hennes «valgbarhet» er mer diskutert enn hos Warrens mannlige kolleger. Hun må mer enn gutta svare for kjønnsaspektet, ikke sak. Etter sjokktapet i 2016 kommer «Er USA klar for en kvinne»– spørsmålet opp minst like ofte som at velgerne «ikke ville ha Hillary Clinton».

Tok en for laget

Valgkampens store overraskelse, Pete Buttigieg, trakk seg søndag. For de som mener Bernie Sanders er for radikal til å bli en samlende presidentkandidat, var det en klok avgjørelse. Buttigieg-tilhengerne vil gå for Joe Biden, ikke Bernie Sanders, som er ventet å vinne stort i California. Amy Klobuchar tenkte det samme: Hun dro direkte til Joe Bidens valgkampmøte, der hun trakk seg og ga sin støtte til ham samtidig.

Mayor-Pete, som han kalles, er kun 38 år, og har mange flere sjanser til å nå Det hvite hus en gang i framtida enn Joe Biden (77), Michael Bloomberg (77), Bernie Sanders (78) og Elizabeth Warren (70). Aldersforskjellen tilsier at han har fire tiår på seg til å bli president. Han har god tid.

Moderat vs radikal

Supertirsdagen regnes som den viktigste dagen i kandidat-kampen. Det stemmes i 14 delstater, blant dem USAs to mest folkerike, California og Texas.

Supertirsdagen, slik den er i dag, oppsto på 80-tallet da konservative demokrater fra sørstatene lette etter en måte å få mer innflytelse over hvilken kandidat partiet skulle velge. I 1984 ble Walter Mondale nemlig knust i valget mot Ronald Reagan. For at det ikke skulle skje igjen, fikk sørstatsdemokratene flyttet sine primærvalg til tidlig i mars. På den måten skulle den mer konservative delen av partiet få mer å si tidlig i prosessen.

Bra for Trump

Men det gikk ikke helt som de hadde håpet, forteller valgeksperten Richard Berg-Andersson. Demokratene valgte Michael Dukakis, som var mindre moderat enn sørstatsdemokratene ønsket. Han tapte da også mot George H.W. Bush.

Uansett hvem som går seirende ut av supertirsdagen, er Donald Trump fornøyd så lenge demokratene krangler seg i mellom. Jo mer splittet det demokratiske partiet er, jo bedre er det for Trump.

Oppdatert tirsdag med at Amy Klobuchar trakk seg fra nominasjonskampen

---

Fakta:

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk