– Det er ikke realistisk å være fullt ut informert, sier Brita Ytre-Arne.
Å stemme i valg regnes som en borgerplikt, og det forventes at vi tar gjennomtenkte valg. Vi hører det allerede fra barnsben av: et velfungerende demokrati er avhengig av borgere som er aktive og velinformerte.
I en ny bok blir dette snudd på hodet.
Brita Ytre-Arne er førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Bergen og har vært del av et forskningsprosjekt som resultert i boken Informerte borgere.
Forfatterne er klare i sin sak – idealet om informerte borgere holder ikke vann.
– Det er et ideal som preger norsk mediepolitikk, men hva betyr det? De færreste har full oversikt over norsk energipolitikk eller kjenner hele Brexit-utviklingen. Politikken består av mange veldig komplekse saksfelt som det er urealistisk å holde seg informert om.
Udemokratisk
Realistisk eller ei, det finnes dem som mener det bør stilles krav. Filosofiprofessorene Kristian Skagen Ekeli og Espen Gamlund sa for noen år siden at det var «gode grunner til at inkompetente borgere ikke bør bruke sin stemme». I en kronikk i Aftenposten påstod de at borgere er moralsk pliktige til å avlegge en «velinformert og ansvarlig stemme», og at «uvitende, uansvarlige og irrasjonelle borgere» på sin side har en moralsk plikt til å ikke stemme.
– Det er lett å påvise at velgere ikke har nok informasjon, medgir Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning.
– Men det er bare en liten andel av velgerne som lever opp til et slikt ideal, og da har man ikke lenger noe demokrati.
Bergh mener det er rimeligere å kreve at velgerne ikke tar tilfeldige beslutninger, og påpeker at de fleste har flere måter å skaffe seg nødvendig informasjon om politikk på, for eksempel gjennom bekjente som er bedre informert eller medier man stoler på.
– Spørsmålet bør være hvordan det store bildet ser ut, og faktum er at det fungerer rimelig godt, sier valgforskeren.
Feil utgangspunkt
Så, hva slags borgere trenger et demokrati? Forskerne mener at idealet om informerte borgere bør skrotes, og understreker at vi må ta utgangspunkt i de borgerne vi er. De mener «offentlig tilknytning», som betegner de ulike måtene vi er i kontakt med det offentlige liv, er et langt bedre utgangspunkt. Og at i stedet for å snakke om informerte borger, bør vi snakke om beredte borgere.
Dersom du har en tilknytning til det offentlige gjennom eget mediebruk og ditt sosiale liv, mener forskerne, har du ikke bare kjennskap til sakene som er av felles interesse, men besitter også det nødvendige grunnlaget for å engasjere deg når det trengs – du er beredt. Det handler ikke om informasjonen du har til enhver tid, men at du kjenner til måter å innhente den på.
Brita Ytre-Arna vil derfor bytte ut spørsmålet «har folk nok informasjon?» med «er folk klare til å oppfylle borgerrollen sin?». Det handler om å vite hva man skal gjøre for å engasjere seg, og forskerne konkluderer med at folk flest lever godt nok opp til disse kravene til en beredt borger.
– Fremfor å sukke over at folk ikke får med seg alt, hva med å se på hva folk faktisk får med seg? De fleste i Norge har ganske god tilknytning til det offentlige, og får med seg det viktigste som skjer, sier førsteamanuensen.
Demokratiets død?
– Når demokratiet globalt sett ser ut til å være truet, og det kommer bøker om hvordan demokratiet dør, legges skylden delvis på uinformerte borger som virker uegnet til å skjøtte rollen. Den typen diagnose kommer nettopp fordi de har et unyansert bilde av borgerne, sier Hallvard Moe.
Moe er professor i medievitenskap med Universitetet i Bergen og har ledet forskningsprosjektet om informerte borgere. Han tror det er mer formålstjenlig å se på folks forhold til offentligheten gjennom å se på hva de holder på med i sitt hverdagsliv. Han understreker at offentlig tilknytning ikke er deres konstruksjon, men et begrep fra britisk forskning de har adoptert til norske forhold.
– Dette er et forskerintert poeng, men vi argumenterer på en måte mot forskere som er fornøyd med å prøve å måle om folk klarer å hoste opp noe fakta om verden de lever i, og så bruke det på et mål på hvor godt rustet en borger er til å fungere i et demokrati, sier Moe.
Foren eder
I tillegg til å få informasjon gjennom ulike mediekanaler, er vi på forskjellige vis tilknyttet det offentlige gjennom jobb, lokalmiljø, familieliv og foreninger.
– De siste 30 årene har antallet organisasjoner økt kraftig, sier Karl Henrik Sivesind, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.
Gjennom et større forskningsprosjekt har han undersøkt det norske organisasjonslandskapet, og slår fast at frivillighet har blitt en enda viktigere kilde til individuell utfoldelse. Funnene viser at antall lokallag i Norge har økt med bortimot 10.000 det siste tiåret, mens antallet nasjonale organisasjoner har økt med nesten 500. Et flertall av lokallagene har kontakt med myndighetene.
Sivesind anslår at antallet medlemskap i foreninger og organisasjoner har økt fra 8,9 millioner til 9,4 millioner. Tar man befolkningsvekst i betraktning er tallet på medlemskap – 1,9 per innbygger – stabilt.
– I dag er det et mer differensiert organisasjonsliv. Internett og sosiale medier gjør at organisasjoner kan holde kontakt med interesserte folk på andre måter enn via et medlemsblad. Dessuten kan flere finne frivillige organisasjoner som dekker deres behov.
Sosial bevissthet
En annen som har vært del av forsknings- og bokprosjektet Informerte borgere, er Hilde Sakariassen. Hun er stipendiat ved Universitetet i Bergen, og har studert sosiale medier i flere år.
– Sosiale medier er ikke der de fleste har intensjoner om å lese nyheter, men man er der hele tiden. Mange er dessuten ambivalente til informasjonen de får, og er kritiske til sin egen nyhetslesning på sosiale medier, sier hun.
Stipendiaten trekker frem mye omtalte begreper som filterbobler og ekkokamre, og forteller at mange brukere i Norge er av den oppfatning at «det er kanskje ikke så bra å lese nyheter på sosiale medier».
– Det er ikke så problematisk fordi de fleste leser nyheter andre steder også. Mange får med seg en nyhet på Facebook, og så leser de nyhetssaken hos en avis senere. Dessuten har folk sammensatte nettverk, så tanken om at man bare får én type nyheter, stemmer ofte ikke.
Sakariassen kaller derfor sosiale medier en slags offentlig tilknytning light, som først og fremst brukes til å navigere i hva som skjer.
LES OGSÅ:
• Demokratiet trues når vi tar det for gitt
• – Dei politiske skandalane kan seie meir om samfunnet vårt enn vi likar å tru
• Risikerer ekskludering om de stemmer ved valg
---
Informerte borgere?
- Forskningsbasert bok om «offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati», utgitt på Universitetsforlaget.
- Boken er et resultat av forskningsprosjektet «Mediebruk, kultur og offentlig tilknytning» ved Universitet i Bergen – som er finansiert av universitetet og Norges forskningsråd.
- Utgangspunktet er at idealet om informerte borgere er urealistisk, og at beredte borgere er mer dekkende.
- En beredt borger er en som gjennom sitt sosiale liv og sitt vanlige mediebruk har kjennskap til de viktigste sakene, og som vet hvordan man kan engasjere seg når det trengs.
- «Offentlig tilknytning» omtaler hvordan vi er i kontakt med det offentlige. I tillegg til å ha en offentlig tilknytning gjennom mediebruk, er vi tilknyttet det offentlige gjennom jobb, lokalmiljø, familieliv og foreninger.
- De konkluderer med at folk flest lever opp til kravene til en beredt borger.
---