Politikk

Aps store valgkampsak refses som total skivebom. Slik jobbet Ap den fram

Arbeiderpartiets partiapparat får stryk fra distriktshold for å ha bommet med skolemat som valgkampsak. Her viser Vårt Land hvorfor det utskjelte temaet ble Aps store tema.

Mo i Rana
AP-leder Jonas Gahr Støre deler ut roser under besøket til Mo i Rana i Nordland i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019.
Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

– Det var total skivebom, sier Skjalg Fjellheim, politisk redaktør i Nordlys.

I dag samles Aps landsstyre for å snakke ut om årets valgkamp. Det er ventet at tungt kjør på skolemåltid tidlig i valgkampen får gjennomgå. I Troms ble skolemat et mageplask, mener redaktør Fjellheim:

– De så for seg en effekt blant småbarnsfamilier i Tromsø. Resultatet ble det dårligste kommunevalg noensinne i byen. Og de bommet på virkeligheten de fleste i Nord-Norge står i.

Skolemat var ikke svaret på globalisering, automatisering og sentralisering som treffer flertallet av befolkningen utenfor storbyene, mener Fjellheim.

LES: Valgforsker: Skolemat var en god idé for Ap

Slik ble gratis skolemat Aps store valgkampsak

Vårt Land har sporet opp forhistorien til saken Ap-leder Jonas Gahr Støre vektla tidlig i valgkampen. Innad var saken mer forankret enn kommentatorer og kritikere har beskrevet.

• Da Ap klubbet programmet på landsmøtet i 2017, vedtok partiet å tilby «et enkelt skolemåltid hver dag» som spleiselag mellom stat, kommuner og frivillig foreldrebetaling.

• Før årets landsmøte hadde et oppvekstutvalg foreslått å «innføre et sunt og gratis skolemåltid for alle elever i grunnskolen». Verktøy: Tilskudd til kommunene som ønsket det.

– Lokallagene mobiliserte frem mot landsmøtet, forteller utvalgsleder Abel Cecilie Knibe Kroglund.

GEIR OVE FONN: «En varslet Ap-nedtur»

En sak som Høyre var imot

Presset økte – og landsmøtet skjerpet skolematforslaget. I selve vedtaket ville Ap «innføre et enkelt måltid om dagen i grunnskolen», det skulle «være et nasjonalt løft, der staten bidrar økonomisk» og der Aps kommuner skulle «gå foran».

Under valgkampen vurderte Aps sentrale valgapparat daglig hva som skulle dunkes ut. Skolemåltidet ble etter det Vårt Land får opplyst som lett forståelig og noe som angikk mange. Og ikke minst: Hovedmotstander Høyre var imot.

Tidlig i august ble skolematsaken bare større. Et hemmelig notat havnet i pressen rett før AUFs sommerleir på Utøya tidlig i august. Der skulle Støre love gratis skolemåltid også i videregående skole.

Notatet skisserer taktikken i detalj: Video med Støre og «twitterlegen» Wasim Zahid om å spise sunt. Bilder av Støre og lokale AUF-kandidater, som utfordrer «regional motstander fra Høyre».

LES OGSÅ: Hadia Tajik vil hive ut all kommersiell eldreomsorg i Ap-kommuner. Ideelle skal inn

Så kom motvinden

Skolemåltid ble for alvor toppsak i første duell mellom Støre og statsminister Erna Solberg på utestedet Blå. Under NRKs partilederdebatt i Arendal fintet Støre inn skolemåltidet i duell med KrFs leder.

Så kom motvinden: Aftenposten fant at millioner av kroner manglet i Aps forslag. Alt fra personale, lokaler, oppbevaring, bestikk kunne virke ukalkulert. Regjeringen mente råvarene alene ville koste 3,5 milliarder kroner.

Utover i valgkampen viste gallupene at partiet slet i Distrikts-Norge. Ap vinklet seg inn mot andre områder. I innspurten gikk Ap mer i rette med Sp om distriktspolitikk.

Aps sterke profilering av skolemåltid i lokalvalgkampen møtte undring blant kommentatorer og politiske motstandere. Partiet ble koblet til en gammel SV-flopp fra valgkampen i 2005: SVs topper grillet laks og kylling i Dagsrevy-innslag og lanserte løfte om varm skolemat. Men da SV selv havnet i regjering, viste en utredning at løftet ville gitt milliardkostnader. Det hele krympet til en ordning med gratis skolefrukt.

LES OGSÅ: KrF tapte maktkampen i Kristiansand - Ap får ordføreren for første gang siden 1946

– Staten er i ferd med å bli en e-postadresse

Avtroppende ordfører i Verdal, Bjørn Iversen, er en av flere lokaltopper i distriktene som har kritisert Aps saksvalg. I Ap-bastionen i Trøndelag vant Sp rent flertall.

– Vi har den blåeste regjeringen siden krigen. Forskjellene øker, offentlige kjernetilbud privatiseres og regjeringen sentraliserer. Ap bør ha et helhetlig svar i valgkampen, sier Iversen.

Svaret er ikke gratis skolemat, skal vi tro ham.

– Jeg tror ledelsen sentralt har undervurdert utryggheten den voldsomme sentraliseringen skaper. Staten trekker seg tilbake til storbyene. Staten er i ferd med å bli en e-postadresse for store deler av befolkningen. Det skaper uro, ja forbitrelse.

LES OGSÅ: Ny undersøkelse knuser myten om Arbeiderpartiet som partiet med flest kristne velgere

Kjersti Stenseng forsvarer saken

Aps partisekretær Kjersti Stenseng forsvarer satsingen og poengterer at skolemåltid inngikk en pakke av flere saker som landsmøtet ønsket: kamp for hele og faste stillinger, klimavennlige lokalsamfunn og mot kommersiell omsorg.

– Skolemat ble drevet frem i partiet og er godt forankret. 56 av kommunepartiene har dette i programmet. I en valgkamp der bompenger dominerte, er det bra at andre spørsmål fikk en plass.

– Ble saken tonet ned da den møtte motvind?

– Ap har snakket om en rekke saker. Det er synd de andre ikke fikk like stor oppmerksomhet.

LES OGSÅ: Erik Lunde skuffet over Jonas Gahr Støre – møttes til oppvaskmøte om abort

– Dårlig kontakt med grasrota

Skjalg Fjellheim i Nordlys mener skolemat som nasjonal valgkampsak viser dårlig kontakt med grasrota.

– Hadde de snakket med folk, ville de skjønt at skolemat ikke får blodet til å bruse i nord.

Men gratis skolemat ble drevet fram nedenfra?

– Det tyder på at lokalpolitikerne i Ap for dårlig forståelse for hva som rører seg i velgermassen.

---

Aps valgkrise

  • Høstens lokalvalg ble Arbeiderpartiets dårligste noensinne. 24,8 prosent er en nedgang på 8,2 prosentpoeng siden forrige valg for «ørnen blant partiene».
  • Ap tapte særlig velgere til Senterpartiet, som fosset fram på en bølge av sentraliseringsmotstand. Torsdag, snaue to uker etter valget, var ordførerkjedene fordelt i 278 av landets 356 kommuner. Sp ledet foreløpig den symboltunge kampen om å få flest ordførere – 117 mot 107 for Ap.
  • Mest alvorlig er situasjonen for Ap i Nord-Norge, der Ap tradisjonelt har stått sterkt. I år tapte Ap stort for Sp. I Troms og Finnmark endte Ap på 25 prosent, en nedgang på nesten tolv prosentpoeng siden 2015. I Nordland endte partiet på 27 prosent, ned ni prosentpoeng.
  • NTB, NRK, valgresultat.no

---

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk