Politikk

Høyre har flest kristne velgere

Ny undersøkelse knuser myten om Arbeiderpartiet som partiet med flest kristne velgere.

Bilde 1 av 3

– Partiet i Norge med flest kristne velgere, er Høyre, sier Tore Witsø Rafoss, forsker ved KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning.

Dermed knuser sosiologen en gammel «sannhet» i norsk politikk, nemlig at Arbeiderpartiet er partiet med flest kristne velgere.

LES OGSÅ: Jakten på kristenvelgerne

Letter på sløret

Nå letter Rafoss på sløret og deler foreløpige funn fra den store befolkningsundersøkelsen «Religion 2019», som KIFO gjennomførte i mai (se faktaboks).

Ett av dem er at 9,2 prosent av alle velgere regnet seg som kristne og gikk for Høyre. Åtte prosent regnet seg som kristne og gikk for Ap.

Undersøkelsen kartlegger befolkningens tro– og livssyn, politiske holdninger og partivalg. Vårt Land vil skrive om flere av funnene fram mot lokalvalget 9. september.

– Vi ønsker å bidra i samfunnsdebatten. Det tar fort syv år før undersøkelsen publiseres som forskning og da er tallene gamle, sier Rafoss.

Også en undersøkelse KIFO gjorde i desember 2012 viste at Høyre hadde flest velgere som regnet seg som kristne. Men da var det høyrebølge og Høyre fikk en total oppslutning på 35 prosent, mot 28 prosent for Ap.

I årets undersøkelse hadde derimot Ap en samlet oppslutning på 24,2 prosent mot 20,5 prosent på Høyre.

LES OGSÅ: KrF har fått motpoler

KrF og røkla

Etter Høyre og Ap, er Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet partiene med størst antall kristne velgere i 2019.

Partiet med desidert størst andel kristne velgere, er derimot KrF. Absolutt alle KrFs velgere regner seg som kristne.

For alle andre partier er situasjonen helt annerledes. Velgermassen preges av ulik grad av livssynsmangfold.

Faktisk er Sp og KrF de eneste partiene på Stortinget der flertallet av velgerne regner seg som kristne.

Det er ikke så rart, gitt hvilket bilde KIFOs statistikk gir av norske velgeres tro og livssyn:

• Litt over halvparten av alle velgerne «har ingen religiøs tro».

• Bare 36,1 prosent av de spurte regner seg som kristne.

• De resterende 12,3 prosentene svarer at de «har en tro, men regner meg ikke som kristen».

LES OGSÅ: Mindretall med makt – den kristenkonservative høyresidevelgeren

Ikke-religiøse

Spørsmålet blir da: Hvilke partier har de mest ikke-religiøse velgerne?

Svaret, hvis vi ser på antall, er at Ap har flest velgere som oppgir at de ikke har en religiøs tro.

På plassene etter følger Høyre og Sosialistisk Venstreparti hakk i hæl på hverandre. Men både Ap og Høyre er store partier. Velgermassene deres rommer store kontraster i tro og livssyn. De har både flest kristne og ikke-kristne velgere.

Hvis vi derimot ser på andel av partienes velgermasse, er svaret derimot Miljøpartiet De Grønne, tett fulgt av SV, og deretter Rødt og Venstre.

– Samtidig har alle disse en del kristne velgere og SV jo har en kristensosialistisk tradisjon, påpeker Rafoss.

LES OGSÅ: En lavmælt kristenvelger – den innlandskristne sentrum/venstre-velgeren

Finmasket

Forskeren snakker raskt og engasjert om de mange funnene han har rukket å gjøre i det store tallmaterialet.

– Har en lignende undersøkelse blitt gjort i norsk sammenheng før?

– Nei. Vår er skreddersydd det norske religiøse landskapet her, som fortsatt er veldig preget av Den norske kirke. Vi stiller mange og finmaskede spørsmål for å fange opp ulike former for tro, åndelighet og livssyn. Med så mange som 4.000 respondenter får vi også nok svar fra medlemmer av frikirker, som utgjør om lag tre prosent av befolkningen over 18 år. De forsvinner fort i vanlige undersøkelser med tusen respondenter, men her kan vi faktisk si noe om dem med en viss statistisk sikkerhet.

---

Tro og politikk

  • I mai gjennomførte KIFO – institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning en stor befolkningsundersøkelse om tro og livssyn.
  • Respondentene svarte på et mangfold av spørsmål om tro og livssyn, men også om politiske stridstema og hvilket parti de ville ha stemt på «hvis det var stortingsvalg i morgen».
  • Dermed kan forskerne undersøke mulige sammenhenger mellom tro og livssyn på den ene siden, og politisk ståsted på den andre.
  • Fram mot lokalvalget vil Vårt Land, basert på foreløpige funn og analyser fra KIFO, publisere saker om dette.
  • 4.000 har svart på spørreskjemaet til KIFO. Det er fire ganger flere enn det vanlige for meningsmålinger.
  • Kilde: KIFO

---

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk