Valgforsker: Skolemat var en god idé for Ap

Arbeiderpartiet satset på gratis skolemat i valgkampen – og tapte. Siden har kommentatorene undret seg og Distrikts-Ap gremmet seg. Vårt Land har kartlagt hvorfor den utskjelte skolematen ble Aps store valgkampsak.

Fra sin utkikkspost i Rogaland går derimot Svein Erik Tuastad mot strømmen:

– Dette kunne ha vært en god sak for Ap.

LES OGSÅ: Aps store valgkampsak refses som total skivebom. Slik jobbet Ap den fram

Aps tause majoritet

Årsakene er flere. Kritikerne synes å ha glemt hvem Aps sterkeste velgergruppe er, skal vi tro valgforskeren ved Universitetet i Stavanger:

– Det er kvinner som jobber i offentlig sektor. Mange av dem er småbarnsforeldre. Egentlig passer saken godt med Aps velgerprofil.

– Kritikken om at Ap bommet på egen velgermasse er urettferdig?

– Ja. Det minner om fagbevegelsen. Fagforbundet, som organiserer ansatte i offentlig sektor, er større enn Fellesforbundet, som organiserer industrien. Fagforbundet er mer miljøvennlige. Men vi hører ingenting fra dem. Fellesforbundet lager mest lyd.

LES OGSÅ: KrF tapte maktkampen i Kristiansand - Ap får ordføreren for første gang siden 1946

– Tiden jobber for skolemat

Ap ville dessuten ha tjent på å få en velferdssak på dagsorden, mener Tuastad:

– Ap gjør det godt når høyre/venstre-saker dominerer og de kan gå i front for opposisjonen. Når identitets- og moralpolitikk som klima, innvandring og distriktsopprør dominerer blir Ap lunkne og gjør det dårlig. Unntaket er abortsaken.

Årsaken er at de som «ansvarlig styringsparti» må balansere hensyn. Og som en stor koalisjon må partiet balansere indre uenighet, forklarer valgforskeren.

– Skolemat ble først en dårlig sak da det eksplosive ved valgkampen viste seg å være noe annet. Den store historien her er jo at Ap for andre valgkamp på rad bommet på valgkampens store tema og ikke evnet å justere kursen. Det kan skyldes at valgkamporganisasjonen er for treig og tungrodd, sier Tuastad.

Han mener tiden jobber for gratis skolemat.

– Den historiske tendensen er at når tiden er inne, så kollektiviserer vi kjedelig manuelt arbeid for å forenkle hverdagen for barnefamiliene, sier valgforskeren.