Politikk

Husker du migrasjonsutvalget?

Masud Gharahkhanis tøffe soloutspill vakte intern strid, men da utvalget kom med sine anbefalinger ble det stille. Her er en veiviser til migrasjonsutvalgets innfløkte innstilling.

Fra dag én stormet det rundt migrasjonsutvalget, et av fire som ble satt ned for å fornye Aps politikk etter valgnederlaget i 2017.

Soloutspill fra utvalgsleder Masud Gharahkhani skapte internt bråk og kritikk om at «Ap låner Frps klær». Saken er en het potet i Ap, som lenge har vært splittet i asylpolitikken.

LES OGSÅ: Støre hardt ut mot Høyre – varsler kjør om ulikhet og abort

Så ble det stille

Men da utkastet til ny asylpolitikk kom i september, ble det stille i rikspressen. To forklaringer melder seg:

• Det bredt sammensatte utvalget modererte de spisseste utspillene til Gharahkhani. Null asylsøkere og asylbehandling i Afrika forsvant i den enstemmige innstillingen.

• Utvalgets mandat var hårete: nytenke hele Aps asylpolitikk og se «migrasjon, immigrasjon og integrering i sammenheng». Resultatet ble en innfløkt «alt henger sammen med alt»-modell.

BERIT AALBORG: «Støres tale pekte tydelig tilbake på arbeiderbevegelsens røtter og arbeiderklassen»

Slik blir politikken hvis utvalget får viljen sin

Men det er nok av konfliktstoff gjemt i utvalgets innstilling:

• Smalere nåløye for fast opphold: Du må ha individuelt behov for beskyttelse. Krig i hjemlandet holder ikke. Da er du subsidiær flyktning og sendes til første trygge land du flyktet til i nærområdet. Lar ikke slik retur seg gjøre, får du kun midlertidig opphold med færre rettigheter enn i dag.

• Flere såkalte tredjelandavtaler skal sikre muligheten for slike returer. Gulroten er en «solidaritetspott» på fem milliarder, som skal gå til humanitære formål og til å  hjelpe flyktninger med å skape seg et liv i sitt nye land. Deler av pengene hentes over bistandsbudsjettet.

• Modellen er ment å gi færre asylsøkere. Ap skal i stedet ta imot flere kvoteflyktninger. Samtidig foreslås et tak på maksimal årlig innvandring, som regjering og kommuner fremforhandler ut fra hensyn til økonomi og integrering.

• Det innebærer at «asylankomster, familiegjenforening og antallet kvoteflyktninger skal sees i sammenheng». Mer av det ene, betyr mindre av det andre.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Politikk