Noas: KrFs konvertittseier må gjelde alle asylklager

– Det er veldig viktig at KrF har fått gjennomslag for mer rettssikker behandling av konvertittsaker i Utlendingsnemnda (UNE)‚ sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Kameralysene har sluknet etter at KrF med knappest mulig flertall gikk inn i Erna Solbergs regjering. Nå er regjeringsplattformen lagt fram og saumfaringen i gang.

LES OGSÅ: Velger Bollestad eller Syversen til statsråd

Noas:– KrFs konvertittseier må gjelde alle asylklager

Mens KrF og Venstre tapte kampen om å ta imot flere kvoteflyktninger, vanker det ros for innsatsen på asylfeltet. Regjeringsplattformen sikrer nemlig bedre rettigheter for konvertitter som klager asylavslag inn for Utlendingsnemnda (se faktaboks). Austenå er også glad for at støtten til fri rettshjelp på feltet skal styrkes.

Noas-generalen mener regelendringen for konvertitter må gjelde for alle asylsøkere som klager avslag inn for UNE:

– Det er avgjørende i saker som dreier seg om troverdighet.

Derfor er hun glad for at Venstres seier fra Jeløya-erklæringen om å gjennomgå hele klageordningen er med i Granavollen-plattformen. Nå forventer hun at regjeringen følger opp Graver-utvalgets kritikk mot UNE fra 2017, nemlig at klagerne får for dårlig mulighet til å imøtegå UNEs påstander og til få møte personlig for å forklare seg.

Det Frp-styrte Justisdepartementet har ikke fulgt opp, mener Austenå. Derfor fremmet KrF i fjor sommer et representantforslag om å endre reglene for å sikre asylsøkere som klager nettopp disse rettighetene.

– Signalene i plattformen tilsier at regjeringen skal stille seg bak KrFs forslag. Nå forventer jeg at regelendringene gjennomføres, sier Austenå.

Hun var blant dem som meldte seg inn i KrF etter Knut Arild Hareides tale – og ut igjen etter at landsmøtet valgte borgerlig side.

LES OGSÅ: Ropstad mener verdiseire aldri ville vært sikret uten en plass i regjeringen

Flyktninghjelpen: – Hvor er nestekjærligheten?

Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland er derimot skuffet over KrFs innsats i forhandlingene. På Twitter spør han KrF hvor det ble av nestekjærligheten:

KrF og Venstre vant ikke fram med sitt krav om å ta imot flere kvoteflyktninger. Der var det Frp som fikk grunn til å glise.

VÅRT LAND MENER: KrF har gjort menneskeverdet en bjørnetjeneste

– Må følge penger med rettighetene

Norges Kvinne- og familieforbund har vært en mangeårig støttespiller for KrF i kontantstøttesaken. Nå gleder de seg over at ordningen nok en gang videreføres. Forbundsleder Aina Alfredsen Førde finner mye annet å glede seg over i plattformen også (se faktaboks).

– Det er veldig greit at barnetrygden økes, men synd den ikke er for alle barna. For det er jo ikke de minste som koster mest, sier hun.

Personlig er Førde spesielt glad for at foreldre som venter barn med spesielle behov, skal få lovfestet rett til koordinator allerede ­under svangerskapet:

– Det er ille at disse foreldrene skal bruke mye av sin energi til kamp for å ha en helt ok hverdag.

Familierosen kommer derimot med et forbehold:

– En kan ikke lovpålegge kommunene mer og mer uten at det følger penger med. Kommunene får en viss pott som skal dekke alt. Da er det lett å kutte i tilbudet til de svakeste hvis det ikke er nok.

LES OGSÅ: KrFs vetorett om eggdonasjon og abort kan skape politisk storm

Får ros fra SV

Venstresiden har pekt på nettopp dette og at regjeringen legger opp til å senke skatte- og avgiftstrykket. Men også fra SV vanker det litt ros:

– Det er flott at barnetrygden økes. Det viser at kampen som SV og KrF har delt har nyttet, sier Freddy Øvstegård, som sitter i familie- og kulturkomiteen.

Han er imidlertid kritisk til at KrF har «kompromisset bort» økt barnetrygd for seksåringene og oppover og ber om at «det unaturlige skillet» må oppheves fortest mulig.

Fra før av har KrF fått en økning på 1.000 kroner i året for alle barn i budsjettavtalen for 2019. I etterkant viste det seg at mange kommuner avkorter barnetrygden til familier som også mottar sosialhjelp, som også er de som trenger den mest. I plattformen står det nå at regjeringen vil «sørge for at økningen i barnetrygd også kan» komme slike familier til gode. Ifølge KrF betyr det at økningen ikke skal avkortes.

LES OGSÅ: Støtter KrFs krav om eget bistandsdepartement

Norad-ansatte frykter for bistandskompetansen

KrF gikk inn i forhandlingene med krav om et eget utviklingsdepartement. Utviklingsminister Nikolai Astrup (H) har derimot tatt til motmæle mot KrFs ønske og snarere ønsket å samle mer av fagmiljøet i Utenriksdepartementet (UD).

Nå frykter de ansatte i Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid, å bli innlemmet i UD. I regjeringsplattformen står det nemlig at regjeringen vil «reformere forvaltningen av utviklingspolitikken med mål om å samle, ivareta og videreutvikle den utviklingsfaglige kompetansen hjemme, unngå dobbeltarbeid ...».

– Vi frykter at den store fagkompetansen i Norad vil forvitre litt etter litt, hvis fagmiljøet samles i UD og vi hele tiden må reise ut og i større grad bli generalister og diplomater. I Norad jobber spesialister, som har jobbet med utviklingsfaglige spørsmål over lang tid, sier Marianne Haugh, leder for Norsk Tjenestemannslag i Norad.

Hun er også bekymret for de 240 arbeidsplassene i Norad.