Politikk

Splid om forlik om skolegudstjenester

Samme dag som KrF og regjeringspartiene annonserte skolegudstjenesteforlik var Venstre og KrF uenige om tolkningen.

Torsdag ettermiddag kom meldingen om at KrF og regjeringspartiene var enige om å be regjeringen utarbeide nasjonale retningslinjer om skolegudstjenester i juletiden.

I forslaget de ble om heter det at «Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides en nasjonal veileder for skolene om hvordan det best kan legges til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjeneste i forbindelse med julehøytiden, og at elever som ønsker fritak skal ha rett på pedagogisk alternativ i skolens regi.»

LES OGSÅ: KrF og regjeringspartiene samtaler om julegudstjenester

Splid om tolkning

Men allerede samme ettermiddag ble det klart at Kristelig Folkeparti og Venstres medlemmer i Utdannings- og forskningskomiteen var uenige om hva de var blitt enige om:

– KrF har fått fullt gjennomslag i forhandlingene. De nasjonale retningslinjene skal sikre at det ikke blir opp til rektor eller foreldreråd å avgjøre om elevene skal få tilbud om å delta i julegudstjeneste, sier Hans Fredrik Grøvan.

Komiteens saksordfører Tina Shagufta Munir Kornmo har en annen versjon:

– Vi har blitt enige om en veileder. En veileder er ikke et pålegg.

Så hvis det hadde vært slik at alle grunnskoler må sørge for at elvene får tilbud om skolegudstjeneste – selvsagt med skikkelig fritaksmulighet – så hadde Venstre sagt nei?

– Venstre gikk ikke inn for KrF sitt opprinnelige forslag som innebar nettopp at skolene måtte. Deltagelse i skolegudstjenester må basere seg på frivillighet. Vi er forbi den tiden der man kunne tvinge elever og institusjoner.

Hans Fredrik Grøvan svarer i en tekstmelding via sin rådgiver:

«Forslaget er tydelig på at skolene skal legge til rette for at elevene skal få delta på skolegudstjeneste, med unntak av de som ber om fritak».

For Tina Shagufta Munir Kornmo og Venstre er det derimot «viktig å bevare institusjonenes autonomi»:

– En veileder slik vi har blitt enige om vil kunne gi veiledning om hvordan det best kan legges til rette for at elevene skal kunne delta på skolegudstjeneste samtidig som skolenes autonomi ivaretas.

– Så skolene har siste ordet?

– Skolene og elevene.

LES OGSÅ: Norge får religionskritikk av FN

Lang prosess

I adventen i fjor fremmet KrF sitt forslag om å «sørge for at alle elever får tilbud om skolegudstjeneste, så fremt den lokale menigheten i Den norske kirke har ønske om å invitere». Fritaksretten «skulle videreføres» og gudstjenesten skulle «ikke være semesteravslutning».

Bakteppet var de årvisse debattene der en rektor eller et foreldreutvalg hadde rokket ved skolens gudstjenestetradisjon, samt at mange elever rett og slett ikke får tilbud om skolegudstjeneste.

I dag er det opp til enkelte skole å avgjøre om den vil benytte seg av sin lokale menighets tilbud om skolegudstjeneste. I 2016 droppet én av fem grunnskoler skolegudstjenesten, ifølge Kommunal Rapport.

KrFs forslag ble etter hvert utgangspunktet for forhandlinger, som ble løftet opp til toppmøter mellom regjeringspartiene (Høyre, Frp og Venstre) og KrF.

Forliket på ikke-sosialistisk side satt imidlertid langt inne. Komiteen måtte utsette saken, som egentlig skulle vært ferdigbehandlet rett før påske.

LES OGSÅ: Venstre stopper splittende omskjæringsdebatt

Ønske fra Solberg

Kilder i regjeringspartiene på Stortinget opplyste da til Vårt Land at statsminister Erna Solberg skal ha gitt en tydelig oppfordring om å lande en avtale med KrF som sikrer bred, borgerlig enighet om regelverk for skolegudstjenester.

I Høyre så man nettopp denne saken som en fin mulighet til å flagge at Solberg-regjeringen er en venn av KrF i viktige verdisaker.

Avstanden skal ha vært spesielt stor mellom sekulære Venstre og Frp. Sistnevnte parti fattet i fjor landsmøtevedtak om å gjøre skolegudstjeneste obligatorisk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Politikk