KrF er nemlig blitt blant Stortingets minste partier. Partiet får derfor ikke lenger plass i alle ordinære debattrunder med seks replikker. Spesielt etter rødgrønne talere.
Hovedinnlegget i gårsdagens trontaledebatt brukte imidlertid KrF-leder Knut Arild Hareide til å utstede et varsel: Tros- og livssynspolitikk skal partiet snakke stadig mer om.
– Min spådom er: I denne perioden kommer diskusjoner om tro og livssyn til å bli mer aktuelle og utfordrende for oss politikere enn på mange, mange tiår, innledet han.
Hareide fastslo at kristendommen har hatt en avgjørende betydning for landet vårt.
– Den arven må ikke gjemmes bort, men løftes frem med stolthet. Men her gjelder det ikke bare kristendommen. De som ønsker å støvsuge det offentlige rom for livssyn og religioner underslår et faktum: Som det at forståelse oss imellom blir skapt av møter – og at respekt kommer av dialog. Vi politikere må tørre å snakke om tro på en dypere måte enn i dag, sa Hareide.
LES OGSÅ: Disse skal kjempe om livssyn på Tinget
Tajik: Våge noe
Den rødgrønne «opponenten» i replikkordskiftet etterpå var Ap-nestleder Hadia Tajik, som sa seg enig i at den religiøse arven bør kunne løftes frem med stolthet.
– Jeg sa noe av det samme da jeg tok imot Stålsett-utvalgets arbeid, den mest systematiske gjenomgangen vi har hatt av tros og livssynsfeltet. Det handler om å våge å stå for noe. Og det er også noe som gjør integreringen lettere, fordi vi snakker om spillereglene våre, påpekte Tajik.
Hun lurte på hvordan Hareide i praksis ville løfte frem den religiøse arven – og han hyllet det nye Norge som «mer mangfoldig, fargerikt, flerkulturelt og flottere enn noen gang». Å ta vare på røtter gjør uansett unge tryggere på å møte det utrygge, mener KrF-lederen.
LES OGSÅ: Sp-Vedum klar til å skape politikk med de blåblå
Glapp i valgkampen
– Er innlegget ditt et varsel fra KrF om at partiet vil gå tyngre inn i tros- og livssynsdebatten?
– KrF må være det partiet som snakker best og mest om troens og religionens plass i samfunnet. Vi gjorde et forsøk på dette i valgkampen, men lyktes ikke godt nok. Nå har vi startet valgkampen mot 2021 og dette er en av tingene vil skal lykkes bedre med, svarer Hareide.
I det religionspolitiske ordskiftet kan det vanke litt drahjelp fra Aps Tajik:
– Jeg deltar gjerne i den debatten. Det er fint at Hareide satte ord på dette i trontaledebatten og at vi erkjenner at Norge er blitt mer mangfoldig. Religion er en del av den debatten, sier Tajik til Vårt Land.
LES OGSÅ: KrF tappes for profiler
KrF i skyggen
Men for KrFs del var gårsdagens trontaledebatt farlig alvor: Partiet har ikke fulle debattrettigheter mer.
Som i forrige stortingsperiode er regelverket at etter et hovedinnlegg slippes det til seks replikker. Når det er blåblå politikere på talerstolen, er det i praksis rom for KrF i replikkrekken etterpå. Det er det ikke etter en taler fra Ap. For da skal eksempelvis to fra Høyre og deretter Frp, Sp, SV og Venstre i ilden.
– Så nå blir KrF tause mot de rødgrønne i resten av perioden og bare kritiske mot de blå?
– Nei, dette er noe vi må ta opp med presidentskapet. Vi støttet jo en blå stortingspresident og vi tror ikke de heller er interessert i at KrF hele tiden skal være tause mot rødgrønne.
Ap-leder Jonas Gahr Støre varslet at han vil gjøre sitt for å trekke politikken i retning sentrum/venstre. Foto: Erlend Berge
Støre: Sentrum/venstre
Trontaledebatten var tidvis en hyllest til at flertall nå kan dannes mer på kryss og tvers. For Høyre/Frp-regjeringen er det ikke lenger nok med støtte fra enten Venstre eller KrF.
Da er det åpnet for nye flertall der et KrF i opposisjon deltar. Ved møtets start ble det fremmet hele 31 representantforslag. Flere av dem kan gi Høyre/Frp nederlag og Ap-leder Jonas Gahr Støre mener politikken ikke lenger kan legges til høyre for partiet Høyre.
– Ap skal gjøre sitt til å trekke politikken inn mot sentrum/venstre, varslet Støre.
