Partiet mener valget av de 12 landene framstår som noe tilfeldig og ubegrunnet, og uten at det nødvendigvis blir fulgt opp med økte budsjettbevilgninger.
De aller fleste på KrF sin noe mer omfattende liste over partnerland, vil være afrikanske.
– Et stort flertall av verdens fattigste land ligger i Afrika sør for Sahara. Vi mener størsteparten av den bilaterale bistanden må gå til denne regionen, og vi vil nedprioritere bistand til mellominntektsland. Det er de fattigste landene som både er mest avhengig av og har mest utbytte av bistand, sier Kjell Ingolf Ropstad, nestleder i justiskomiteen på Stortinget.
Færre land
For utenriksminister Børge Brende og Solberg-regjeringen har det vært et prioritert mål at norsk bistand skal omfatte drastisk færre land og konsentrere seg om færre tema.
I 2014 plukket regjeringen ut 12 prioriterte fokusland, og satte seg som mål å redusere antall land som mottar norsk bistand fra 116 til 84. I 2015 var det fortsatt 109 land som mottok norsk bistand.
LES OGSÅ: Vil ha 'forsvarsplan' for bistand
To kategorier
Regjeringens 12 fokusland grupperes i to kategorier:
Sårbare stater hvor bistanden skal konsentrere seg om stabilisering og fredsbygging, i tillegg til sosial og økonomisk utvikling: Afghanistan, Haiti, Mali, Palestina, Somalia og Sør-Sudan.
Land i utvikling hvor bistanden skal konsentrere seg om godt styresett, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, ressurs- og inntektsforvaltning: Etiopia, Malawi, Mosambik, Myanmar, Nepal og Tanzania.
Sårbare stater
Regjeringen har varslet mer av bistanden til sårbare stater, og da særlig der ekstremisme og statlig sammenbrudd truer. KrF vil ha en bredere definisjon med mer vekt på dyp fattigdom, og mindre på faren for terroreksport til Europa.
Mens regjeringen har utdanning, humanitær bistand, helse og vaksine, næringsutvikling, klima og menneskerettigheter som sine prioriterte bistandsområder, vil KrF begrense temasatsingen til utdanning og helse, samt næringsutvikling i bred forstand.
