Partyløven

At det første tegnet vi får høre om at Jesus gjorde, var vinunderet i bryllupet i Kanaan. Han var på fest, det ble spist, drukket og danset, gleden sto i taket. Men så var det altså slutt på vinen. Til stor skam for vertskapet. Maria blandet seg …- det står som kjent stort sett en kvinne bak. Enten var hun bare svært solidarisk med brudeparet og deres familier, eller personlig utålmodig etter å se Jesus i gang, eller så hadde hun en sterk intuisjon i forhold til at det var denne kvelden det skulle skje. Dette første tegnet…

Her er grunnen til at jeg elsker det: Jesus har verdens største og mest alvorlige oppdrag. Han skal frelse hele verden, bokstavelig talt. Og det skal koste ham dyrt. Han skal møte mye ensomhet, smerte og lidelse, både egen og andres. Og han vet det. Likevel lar han sitt første tegn handle om fest, glede og fellesskap. Vinen er ikke noe livsnødvendig mirakel, men tegnet peker på noe viktig: At der Jesus er, der Gudsriket bryter fram, der blir det fest, glede, fellesskap og liv.

Livet byr på mange utfordringer. Disippellivet rommer mye alvor. Når vi tar inn over oss egen egoisme, egne svik og tilkortkommenheter, andres likegyldighet eller kynisme, verdens urett, lidelse, klimakrise - da kan jeg kjenne på avmakt, mørke, tungt alvor. Da minner jeg meg selv på at vi kan ikke vente med gleden og festen til alt er bra; det gjorde ikke Jesus heller. Vi skal ikke flykte fra det vonde. Men festen, gleden og fellesskapet kan gi oss kraft, pågangsmot og generøsitet som kommer godt med.