Mislykkede returtiltak
Asylsøkere skulle motiveres til å dra ved hjelp av redusert standard og passiv bruk av tvang i ventemottakene. En ny rapport viser at dette ikke virker etter planen.
Natt til onsdag skal beboerne ha tent på tre av overnattingsbrakkene ved Lierskogen mottak. Alle beboerne har fått avslag på sine asylsøknader og klager blant annet på mat, innkvartering, medisinsk oppfølging og dårlig internettforbindelser.
Terje Bendiksby/Scanpix
Rapporten fra NTNU, som er laget på oppdrag fra Justis- og politidepartementet, viser at den nøkterne standarden på mottakene gjør at avviste asylsøkere heller flytter andre steder. Ved hjelp av nettverk, illegalt arbeid og i noen tilfeller kriminalitet velger de å leve utenfor systemet, slår rapporten fast.
Bare en brøkdel av de avviste asylsøkerne bor i de to ventemottakene på Lier og Fagerli som ble opprettet etter forslag fra SV. I desember i fjor var det 171 beboere ved de to mottakene. Samtidig bodde 4.300 personer med utreiseplikt i ordinære asylmottak. I tillegg bor 12.000–15.000 avviste asylsøkere privat, går det fram av rapporten.
Mot sin hensikt. Forskerne bak rapporten gir ikke mye anerkjennelse til de få, returfremmende tiltakene som gjennomføres på ventemottakene. Det store flertallet av beboerne har ingen organiserte programmer å delta i. De fleste negative prosesser vi kjenner fra ordinære mottak blir forsterket i ventemottakene, heter det.
Bestill abonnement her
KJØP
