Mindre like enn vi tror

Jeg har lenge hatt en opplevelse av at vi var likere før. Nå har en fransk ­økonom vist at det stemmer.

Da Erling Rimehaug vokste opp på 50-tallet, var det bare overlegen som kjørte bil. I slalåmløypa hadde alle kun ett par ski. Merkeklær visste ingen hva var. Ei heller utlandet. – Slik er det ikke lenger, skriver han.
Publisert Sist oppdatert

Playstation og mobiltelefon var ikke oppfunnet. I slalåmløypa hadde vi bare de samme treskiene som vi brukte til å gå på skitur. Ingen hadde merkeklær. Ingen hadde bil. Ingen reiste på ferie til utlandet. Det er slik jeg husker min barndom på 50-tallet.

Det fantes selvsagt unntak. I nabo­laget lå «Winckelbu», hytta til Mowinckelfamilien. Faren til en kamerat var vaktmester der, så jeg hadde vandret storøyd gjennom de 16 rommene over to etasjer.

Det var også en overlege som kjørte rundt i en Mercedes med det fornemme registreringsnummeret O-2. Bedriftene der fedrene våre arbeidet, hadde direktører, og de hadde biler og litt større hus. Det var nok også noen som var fattige, også etter den tids målestokk. Men stort sett opplevde jeg at vi stilte ganske likt.

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP