Min gjenløser lever

Vi fatter ikke hva som ligger i gamle tiders praksis med å gjøre krigsfanger til slaver. Seierherrene i oldtiden slaktet ned en uskyldig sivilbefolkning. Men like gjerne tok de menn, kvinner og barn til slaver.

Publisert Sist oppdatert

Nye eiere fikk lov å tyne det de kunne av arbeidskraft ut av dem. Vilkårlig behandling, utnyttelse og hunger ble skjebnen til dem som var tatt som slaver. Ikke noe håp for resten av livet.
Jo, ett håp kunne de ha. En sjelden gang hendte det at et velvillig menneske kjøpte slaven til frihet. Det ble betalt hva de kalte en løsepenge, og dermed ble livet helt nytt for den som ikke selv hadde noe å betale med.
Det er ikke rart at vi i Bibelen finner dette bildet om å kjøpe fri brukt flere steder. For noen opplevde det enestående å møte en gjenløser, en som frikjøpte fra slavetilstanden.
Det fortelles for eksempel om en som heter Job. Han hadde mistet nesten alt. Men han hadde ikke mistet troen på at det fantes en gjenløser. «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet,» sa Job. Han håpet og trodde at Gud en gang ville kjøpe ham fri fra det forferdelige slaveriet under lidelsen og dødskreftene. Jobs bok viser at vi kan tenke mye feil om Gud. Men det er ikke feil å tenke at han vil kjøpe dem fri som vender seg til ham. Løsepengen er betalt. Bibelen sier at Jesu død, hans lidelse og død for vår skyld, var Guds evige betaling for gjenløsningen.
Profeten Jesaja sa: «Deres gjenløser er sterk, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Han skal sannelig føre deres sak og la jorden få ro ...» Og den samme profeten sa: «Du, Herre, er vår far, vår gjenløser fra eldgammel tid er ditt navn.»

Job 19,24

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP