Klimapsykolog vil legge ned Klimadepartementet

Klimaendringene er den største globale helsetrusselen i det 21. århundre, ifølge det anerkjente medisinske tidsskriftet The Lancet. Hvert år siden 2016 har de gitt ut en rapport med siste forskning om hvordan klimaendringene påvirker helsa vår.

– Det blir tydeligere og tydeligere at klimaendringene er en helsesak, sier klimapsykolog og BI-professor Per Espen Stoknes.

Klima = helseproblem

I dag er det Klima- og miljødepartementet som har hovedansvaret for å ivareta helheten i regjeringens klimapolitikk, selv om flere ulike departementer er involvert i klimaarbeidet.

Stoknes mener Klima- og miljødepartementet bør endres til et rent natur- og miljødepartement, mens klimafeltet overføres til Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det er lett for Finansdepartementet å kappe knærne av Klimadepartementet. Det vil være mye vanskeligere for dem å gjøre det på helse. Skal helseeffektene av klimaendringene få politiske konsekvenser, må vi omdefinere det naturvitenskapelige klimaproblemet til et helseproblem vi har her og nå.

Stoknes hadde sin siste dag som vara-representant for MDG på Stortinget i juni. Han stiller ikke til gjenvalg, og sier han ikke fremmer dette forslaget som politiker.

Det blir tydeligere og tydeligere at klimaendringene er en helsesak

—  Per Espen Stoknes

Flere helsetrusler

Vårt Land har tidligere skrevet om hvordan klimaendringer forverrer psykisk helse, inkludert sorgreaksjoner og klimaangst. Det er blant annet en klar sammenheng mellom økte temperaturer og økning i antall selvmord, og en klar sammenheng mellom ekstremvær og angst, depresjon og posttraumatisk stress, ifølge en rapport fra forskere ved Imperial College London.

Et utkast av FNs klimapanel IPCCs nye hovedrapport lekket til nyhetsbyrået AFP beskriver en planet der global oppvarming vil få langt større konsekvenser for menneskers helse enn i dag.

Klimaendringenes press på matproduksjon kan føre til mer feil- og underernæring. Dårligere tilgang på vann, samt svekket vannkvalitet, kan føre til flere utbrudd av vannbårne sykdommer som kolera. Flere barn kommer til å dø av diaré.

[ Klimaendringene forverrer vår psykiske helse ]

Mer sykdom

Endringer i økosystemer gjør at enkelte arter som sprer sykdommer kommer tettere på mennesker. IPCC peker på at sykdommer som malaria, denguefeber, gulfeber, zikavirus og flåttbårne sykdommer vil bli mer utbredt.

Luftforurensning fører til at flere får astma og lungelidelser. 4,2 millioner mennesker dør hvert år som følge av luftforurensning, ifølge anslag fra WHO. Det er flere enn antall dødsfall under hele covid-19-pandemien så langt.

Høyere temperaturer fører til mer varmerelatert stress, og stadig flere over 65 år er utsatt for å dø av heteslag, ifølge The Lancet.

Mer CO2 i lufta gir høyere pollenproduksjon hos planter, og gjør at flere plages med allergier.

I tillegg kommer alle dødsfall og skader som skyldes ekstremvær knyttet til klimaendringer.

– Svakt departement

Per Espen Stoknes viser til hvordan pandemien har fått regjeringen til å sette inn de strengeste tiltakene i Norge i fredstid.

– Det kan de gjøre fordi faren oppleves akutt, mens faren knyttet til klimaendringer ikke gjør det. Derfor blir det delegert til et svakt departement, med bortforklaringer for å slippe å gjennomføre tiltak.

Han mener dette vil endre seg hvis samfunnet begynner å snakke om klima som helseutfordring.

[ Rapport: Norges koronakrisepakker er klimafiendtlige  ]

Klimaministeren vil beholde departementet

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) mener det ikke er noen tvil om at klimaendringene er en stor helsetrussel, og at klima som helseutfordring bør få mer oppmerksomhet både i Norge og globalt.

– Men klimaendringene er også en stor utfordring for infrastruktur, samferdsel, landbruk, for havet vårt, for fiskestammene våre. Poenget mitt med å ramse opp dette, er å påpeke at klima ikke er et sektor-spørsmål. Det er derfor vi har et klimadepartement med overordnet ansvar for å organisere klimapolitikken, sier statsråden til Vårt Land.

Hans jobb er å sørge for at alle departementene drar i samme klimaretning. Rotevatn synes det fungerer godt i dag, og mener det er en dårlig idé å flytte ansvaret for klimasaken til Helsedepartementet. Han tror heller ikke det hadde ført til mer penger til klimapolitikk.

– At Stoknes mener det, viser en manglende innsikt i hvordan dynamikken er i en regjering. Regjeringen prioriterer i fellesskap. Dersom en regjeringen ønsker å prioritere klimatiltak, så gjør den det.

– Mener du regjeringen bruker nok penger på klimatiltak?

– Vi har solide budsjett med betydelig grønnskjær. Men suksessen i en klimapolitikk måles ikke over pengene man bevilger over statsbudsjett. Å stoppe utslipp handler om å vri produksjons- og forbruksmønstre, stille strengere krav, bruke CO2-avgift, forbud og påbud. Klimaarbeidet er veldig komplekst, og vi bruker alle verktøyene i verktøykassa.

Ap: – Symbolsk

Heller ikke Stortingets største opposisjonsparti vil flytte på klimaansvaret i regjering.

Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson, Ingvild Kjerkol, er enig med Stoknes i at Helse- og omsorgsdepartementet i mye større grad enn i dag må belyse og anerkjenne at klimaendringer er en stor helsetrussel.

– Men jeg mener en storstilt overføring av klimasaken til Helsedepartementet bare blir symbolsk, og at det i praksis kan bli enda en byråkratisk post på departementets budsjett som konkurrerer med veletablerte helsetjenester, sier hun til Vårt Land.

[ Ved foten av fjellet ligger klimanøkkelen - en «CO2-støvsuger» ]