Nyheter

Klimaendringene forverrer vår psykiske helse

FORSKNING: Post-traumatisk stress, flere selvmord, depresjon og angst er klimaendringenes «skjulte kostnad», ifølge en ny rapport. Forskerne mener verdenssamfunnet undervurderer problemet.

Oslo  20190322.
Henny Holtedal fra den franske skolen i Oslo og andre streikende skoleelever er på plass utenfor Stortinget fredag morgen.
Foto: Tom Hansen / NTB

Stigende temperaturer, hyppigere og mer alvorlige ekstremværhendelser gir dårligere psykisk helse for mennesker verden over, ifølge en rapport fra forskere ved Imperial College London.

Rapporten er en sammenstilling av tidligere forskning og kjent kunnskap, med mål om å informere politikere, og avdekke behov for videre forskning.

Den viser blant annet:

  • Det er en klar sammenheng mellom økte temperaturer og økning i antall selvmord.
  • Det er en klar sammenheng mellom ekstremvær og angst, depresjon og posttraumatisk stress.
  • Det er 40 ganger flere som får psykiske helseplager enn fysiske skader som direkte følge av klimadrevne naturkatastrofer.
  • De som har psykiske lidelser fra før er mer utsatt for effektene klimaendringene kan ha på fysisk og psykisk helse.
  • Klimaendringer øker psykisk stress, særlig blant unge, også blant dem som ikke er direkte rammet direkte av negative klimakonsekvenser. Dette fenomenet kalles klimaangst.

Vil ramme flere

Forskerne omtaler dagens situasjon som en ond sirkel. Ulikhet gjør at utsatte grupper lider mer som følge av klimaendringene og er mer sårbare for materielle tap og psykiske helseplager, noe som forsterker ulikheten ytterligere.

Emma Lawrence ved Imperial College London er hovedforfatter av rapporten, og påpeker at kostnadene av svekket psykisk helse er «skjulte», og i liten grad tas med i beregningen i klimapolitikk eller planlegging.

Lawrence forklarer hvordan klimaendringer kan føre til psykiske helseplager.

– Hvis du har mistet hjemme ditt, hvis du er utsatt for flom, hvis du sørger fordi du har mistet et familiemedlem til en brann, eller tapt inntekten din på grunn av tørke, så er det et sjokk og en traume som for noen kan bli til PTSD, angst, depresjon eller økt risiko for selvmord.

Klimaangst

57 prosent av unge under 30 år er «ganske» eller «veldig» bekymret for klimaendringene, ifølge en stor Cicero-undersøkelse fra 2019. Tallet er adskillig lavere for eldre aldersgrupper. Blant de mellom 45–59 år er 28 prosent bekymret.

Et økende antall medlemmer i Natur og Ungdom er bekymret for eget liv og sikkerhet i fremtiden, forteller leder Therese Hugstmyr Woie.

– Mange har fått en form for klimaangst eller bekymring av å lære om klimaendringer på skolen. Det blir fortalt at det har enorme konsekvenser for deres liv, uten at problemet blir løst. Vi har ungdom som ikke klarer å delta i naturfagtimene fordi det blir for mye, sier Woie til Vårt Land.

En løsning

Woie forteller at organisasjonen så langt har vegret seg for å sette klimaangst på dagsorden blant medlemmene.

– Gjennom å få noe konkret å jobbe med øker troen på at klimakrisen kan løses. Vi prøver å holde fokuset at vi kan være en løsning. Men kanskje vi skulle snakket mer om klimaangst også, og lære ungdom å håndtere det., sier hun.

Den britiske forskningsrapporten viser ganske riktig til at individuelt engasjement i klimakampen kan ha en positiv effekt på klimaangst.


At vi må trygle om at man skal ta klimakrisen på alvor tror jeg er helt knusende for psykisk helse

—  Therese Hugstmyr Woie

Politisk svikt

Klimapsykolog og BI-forsker Per Espen Stoknes mener samfunnet bør snakke om klimaangst, og at det offentlige må anerkjenne følelsene av frykt og bekymring som noe man må ta på alvor.

– Det er viktig at politikerne bekrefter at dette er et reelt problem. Det finnes politikere som kjenner på disse følelsene selv. Det å bekrefte at klimaangst er reelt og viktig, det har en veldig god effekt på psykiske lidelser, sier Stoknes til Vårt Land.

Natur og Ungdom-lederen opplever imidlertid ikke at folkevalgte tar barn og unges klimaangst og bekymringer nok på alvor. Tvert imot mener hun de bidrar til å forverre ungdommens fremtidsfrykt.

– Regjeringens miljøpolitikk og retorikk er det motsatte av å adressere dette på en god måte. Vi får høre at Norge er et lite land, og at det er begrenset hva de kan gjøre. Vi får høre at vi driver med symbolpolitikk som ikke nytter. Vi får høre at klimatiltak ikke kan gjennomføres fordi det vil gjøre biler, bensin og bompenger dyrere, eller føre til ulemper for industrien, ramser Woie opp.

Oslo  20190322.
Streikende skoleelever med paroler utenfor Stortinget fredag.
Foto: Tom Hansen / NTB

Hun savner at politikere tar klimatiltak mer i forsvar, og viser til hvordan de har gjort dette i koronakrisen der regjeringen på ukentlige pressekonferanser har pekt på at krisen kan løses hvis alle godtar inngripende tiltak.

– Regjeringen kommuniserer ikke alvoret. De kommuniserer ikke at vi godta tiltak. Det ansvaret dyttes over på ungdom. At vi må trygle om at man skal ta klimakrisen på alvor tror jeg er helt knusende for psykisk helse.

Enkelte av artiklene i Vårt Land er forbeholdt abonnenter. Vi jobber hver dag for å levere dagsaktuelle nyheter og god journalistikk. Bli abonnent og få tilgang til alt innholdet vårt. Er du allerede abonnent? Takk for at du støtter oss så vi kan fortsette å levere kvalitetsjournalistikk hver dag!

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter