Frp etterlyser klimaregnskap – får svar i 2023

9. oktober skrev Vårt Land at regjeringen ikke har en samlet oversikt over hvor mye penger de bruker på å kutte klimagassutslipp i statsbudsjett hvert år. Det er fordi de ikke har laget en eksakt definisjon eller avgrensning for hva som faktisk er en klima- og miljøbevilgning. Frp mener dette er altfor dårlig.

– Det er oppsiktsvekkende og uholdbart. Det betyr for alle praktiske formål at vi ikke vet effektene av de tiltakene regjeringen nå presenterer som viktige, eller om Norge fører en effektiv klimapolitikk. Jeg frykter at milliarder av norske skattekroner kastes ut vinduet på dårlige klimatiltak, uten at regjeringen har lyst til å vise det fram, sier Frps energi- og miljøpolitiske talsperson Jon Georg Dale.

• BAKGRUNN: Regjeringen vet ikke hvor mye penger de bruker på klimatiltak

Krever svar

Frps stortingsgruppe har stilt spørsmål til Klima- og miljødepartementet, hvor de ber regjeringen redegjøre for tre ting:

1) Gi en klar oversikt over hvilke tiltak i statsbudsjettet som har klima og utslippskutt som hovedbegrunnelse.

2) Gi en oversikt kostnaden disse tiltakene har per tonn utslippskutt.

3) Gi en oversikt over hvilke klimatiltak departementet faktisk har vurdert kutteffekten av.

– Jeg frykter at en god oversikt over dette vil avdekke lite optimale løsninger med minimal klimagevinst, sier Dale.

• LES OGSÅ: Samlivspanelet: Det er Gud som ødelegger ekteskapet mitt

Får først ordentlige svar i 2023

Frp har imidlertid ikke fått de forespurte oversiktene fra regjeringen. Det har heller ikke Vårt Land. Vi må vente i flere år før vi får tydelige svar.

Regjeringen har satt ned et utvalg som skal foreslå metoder for utregning av klimaeffekter av statsbudsjettet, kalt teknisk beregningsutvalg for klima. Det skal ferdigstille sitt arbeid først i 2023.

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) begrunner forsinkelsen og manglende svar med at dette er komplisert.

– Det er svært krevende å anslå klimaeffekten av statsbudsjettet i sin helhet. Et godt jernbanetilbud betyr at mange tar toget i stedet for bilen til jobb. Det gir mindre klimagassutslipp. Men når regjeringen bevilger store summer til vedlikehold av jernbanen, er det ikke lett å si eksakt hvor mye kutt det gir målt i tonn CO2, sier Rotevatn til Vårt Land, for å gi et eksempel på hvorfor klimaberegninger i statsbudsjett er komplisert.

Han avviser imidlertid at regjeringen prøver å skjule effekten av «dårlige klimatiltak», slik Dale påstår.

– Nei, tvert imot ønsker regjeringen å utvikle bedre metoder for å vurdere klimaeffekten av statsbudsjettet. Det er derfor vi har satt ned et utvalg.

• LES OGSÅ: Kronprins Olav ble biskopens fredsaktivist

– Noe av det galeste jeg har vært borti

Jon Georg Dale reagerer med vantro på at regjeringen ikke kan gi noen fullgod oversikt over kostnader og effekter av klimatiltak i statsbudsjettene før i 2023.

– Jeg liker ikke å bruke store ord, men dette er noe av det galeste jeg har vært borti på lenge. I sitt svar på vårt spørsmål gjør ikke departementet engang et forsøkt på å svare. Jeg forventet ikke svar med millimeterpresisjon, men det er absolutt ingen vurdering av hvor effektiv klimapolitikken er i statsbudsjettet de har lagt fram, sier Dale.

Han påpeker at verden har ti år på seg til å oppfylle Parisavtalen.

– Likevel har ikke regjeringen oversikt over om ressursbruken vår gir ønsket effekt. Vi risikerer å sløse massivt med penger. Vi trenger en oversikt over hva klimapolitikken koster.

Frp-politikeren mener Sveinung Rotevatn ikke gjør jobben sin ovenfor Stortinget når han ikke kommer med tydeligere svar nå.

– Jeg håper Rotevatn har bedre kontroll på dette enn han gir uttrykk for. Vi kommer til å følge opp denne saken tett framover, og bore mer i disse tingene opp mot departementet. Dette er langt under nivået vi kan forvente at regjeringen opplyser Stortinget.

LES OGSÅ:

• Rotevatn jubler over klimamilliarder – naturvernere fortviler

• Stadig flere motorveier bygges gjennom vernet natur

• Når regnskogen forsvinner, venter katastrofen