Rotevatn jubler over klimamilliarder – naturvernere fortviler

Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) skrøt av et rekordstort budsjett for klima og miljø neste år. Regjeringen øker bevilgningene til klimatiltak med 11,2 milliarder kroner sammenlignet med i fjor, fordelt på flere departementer.

– Vi får en rekordstor satsing på jernbane, den største klimainvesteringen i industrien noensinne med karbonfangst- og lagring, og store summer til forskning, innovasjon og utvikling, for å nevne noe, sa Rotevatn da han møtte pressen onsdag.

Andre klimatilskudd i 2021 inkluderer 100 millioner til hydrogensatsing, 44,7 millioner til skogplanting for å øke opptaket av CO2, og penger til en utredning av et nytt klimafond som skal gjøre grønne investeringer i utviklingsland.

Miljøstiftelsen Zeros dom er likevel at regjeringen ikke klarer å leve opp til egne klimaløfter fra Granavolden-plattform, og at det fortsatt kreves et helt annet tempo i klimapolitikken om Norge skal nå egne klimamål.

– Skuffende budsjett

Mens klimasatsingen vokser med milliarder, er økningen i bevilgninger til å ta vare på naturmangfold langt mer beskjeden: 15 millioner kroner (se faktaboks).

– Det er et skuffende budsjett uten nye satsinger på natur. Enten så har regjeringen faktisk ikke skjønt alvoret i naturkrisen, eller så tror de at det holder å si at de skjønner alvoret høyt, så går det over av seg selv, sier Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet, som savner mer penger til vern og restaurering av natur.

Totalt bevilger regjeringen omtrent 1,4 milliarder til naturmangfold over statsbudsjettet 2021. Regjeringen har imidlertid ingen konkrete totaltall over hvor mye penger som går til klimatiltak på tvers av ulike departementer. Det er fordi de ikke har laget noen eksakt definisjon eller avgrensning for hva som faktisk er en klimabevilgning.

Likevel velger de å regne med 11,2 milliarder økte tilskudd til klimatiltak for 2021 sammenlignet med 2020.

Generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Esmerk, savner satsing på restaurering av natur. (Foto: Naturvernforbundet).

Erklærte naturkrise: – Ingenting tyder på det

Sist uke var Norge et av 64 land som erklærte global naturkrise. Med det forplikter statsminister Erna Solberg seg til å reversere tapet av natur og biomangfold innen 2030.

– Regjeringen erklærer naturkrise, men det er absolutt ingenting her som tyder på at krisen gjelder i Norge, sier Christian Steel, generalsekretær i Sabima.

Christian Steel, generalsekretær i Sabima, er skuffet over hvordan naturmangfold prioriteres i statsbudsjettet. (Foto: Adrian Nielsen).

Erklæringen kommer etter FNs naturpanels dramatiske 2019-rapport, som advarer mot at 1 million arter risikerer å bli utryddet som følge av menneskelig aktivitet. Arealendringer er en av de største truslene. Tall fra Miljødirektoratet viser at nedbyggingen av norsk natur er omfattende: Norge bare har 11,5 prosent villmark igjen.

Nylig kom en knusende rapport som viser at Norge heller ikke klarer å oppfylle noen av FNs 20 miljømål for 2020. Samlet har dette skapt en forventing til styrkede naturtiltak i statsbudsjettet hos miljøorganisasjonene.

– Jeg er særlig skuffet over Venstre. Budsjettet til Klima- og miljødepartementet har økt med ni prosent i år. Det betyr at Rotevatn hadde midler til å prioritere natur, men naturbudsjettet har nesten ikke økt. Det er et utrolig begredelig budsjett for natur, sier Steel i Sabima.

LES MER: Norge når ikke ett eneste av FNs naturmål: – Det virker ikke som regjeringen innser alvoret

Rotevatn svarer: – Et solid budsjett

Klima- og miljøminister Rotevatn understreker at han i høyeste grad tar naturkrisen på alvor. Han påpeker at det i år som i fjor ligger penger i statsbudsjettet til blant skogvern, restaurering av myr og kartlegging og overvåking av naturmangfoldet i Norge. Tildelingene ligger imidlertid på samme nivå som i fjor.

– Naturbudsjettet er solid, blant annet på grunn av store opptrappinger de siste årene. Jeg skjønner at flere vil ha enda mer. Og behovet er nær sagt umettelig når det gjelder å restaurere myr og verne skog. Men budsjettet bidrar til å ta bedre vare på naturen, sier Rotevatn.

... men klimaministeren blir aldri helt fornøyd

Tross kritikk fra miljøorganisasjonene, mener Rotevatn den sittende regjeringen har gjort betydelige framskritt for å bevare naturen i Norge. Han er imidlertid enig i at det nye statsbudsjettet fortsatt ikke er bra nok.

– Jeg tror aldri jeg vil si at et klima- og miljøbudsjett er bra nok. Vi må alltid videre, både på natur og på å kutte klimagassutslipp. Men hvis du leter, finner du ikke et bedre budsjett enn dette noe sted, og jeg tror ikke opposisjonen kommer til å levere noe bedre. Likevel er jeg aldri fornøyd, fordi vi har fortsatt et stort tap av natur og vi har fortsatt for høye utslipp.

LES OGSÅ:

• Ny E6 kjører over fredet natur

• WWF mener det trengs en prislapp på natur for å unngå at den mest verdifulle naturen blir bygd ned

• Finner gud i granskogen

---

Naturmangfoldsbudsjettet øker med 15 mill.

• Økningen fordeler seg slik:
• Handlingsplan for miljøkriminalitet: 3 millioner
• Handlingsplan for Oslofjorden: 5 millioner
• Handlingsplan for verneområder: 1 million
• Kommunedelplan for naturmangfold: 1 million
• Helhetlig forvaltning av natur: 5 millioner
• Nasjonalparkkommuner: 0,5 millioner

---