Klima

En vind av forandring

Det er gode argumenter mot flere av vindkraftverkene som nå bygges. Men at det er stygt? Nei. Om 100 år vil vi kalle det kulturlandskap.

«La naturen gå i harv» likte tidligere sentral norsk miljøverner å si i lystig lag. Det var en lek med Naturvernforbundets slagord «La naturen gå i arv». En harv er, for de som ikke kjenner til det, en slags gigantisk rive som slepes etter hest eller traktor før jorda skal dyrkes. Ordspillet peker på et dilemma miljøbevegelsen har stått i mange ganger. Mennesker skal ta vare på naturen, men også leve i den. Skade og nytte må måles mot hverandre, og belastningen må ligge på et nivå som kan vare over tid.

Forandringens vind

Denne sommeren har jeg nytt ferien i norsk natur. Det er furet, værbitt og vakkert. Men det norske landskapet er i forandring, slik det alltid har vært. Det er flere tomme bygg. Gårdsbruk legges ned. Hyttefeltene brer kraftig om seg, og elsyklene summer innover i fjellheimen. Mange steder er tidligere tiders svingete og hullete veier erstattet av flotte tunneler og bruer. Men det jeg merket meg mest var alle vindmøllene som dukker opp, enten jeg var på Hedmarksvidda, Jæren eller Trøndelagskysten.

Fra ødeleggelse til kultur

«Kulturlandskap» er fint begrep. Vi liker steingjerder som slynger seg over velfriserte bølger i landskapet, gamle trebygninger og idylliske små veier gjennom skogen. Ordet kulturlandskap betyr egentlig «gamle naturødeleggelser vi har vent oss til å se på, som har blitt en naturlig del av landskapet, og nå setter pris på». Der mine forfedre løftet stein på Jæren for å rydde rom for næring, preger nå en ny næring landskapet. Store vindmøller kneiser over landskapet på Høg-Jæren. Begge deler påvirker landskap og artsmangfold.

Det er mange gode argumenter mot vindkraft. Som Vårt Land skrev tidligere i sommer er rotorbladene et stort avfallsproblem. Noen utbygginger truer de siste restene vi har av villmark i Norge. Vi har mye fri natur i dette landet, men natur som er uberørt av menneskelig aktivitet finnes nesten ikke lenger. Det er et stort problem når vindkraft, skogsdrift, hyttebygging og scooterliberalisering spiser av restene. En rekke av vindkraftverkene som bygges nå – mange år etter at konsesjonen ble gitt – er på områder myndighetene ikke lenger mener egner seg for vindkraft. Det er også provoserende for lokalbefolkningen at lite eller ingenting av verdiskapningen fra vinden blir igjen lokalt.

Men at det er stygt?

Det er ikke et argument. Personlig blir jeg glad når jeg ser dem trone over knauser og åser. Jeg synes, i likhet med Minervas Jan Arild Snoen, at vindmøllene er vakre. «De er symbolet på sivilisasjon» skriver han i en kommentar på Minervas nettsider. Skjønnhet er selvsagt en subjektiv vurdering. Objektivt sett forandrer de utsikten, og fører til støy. Men slik er altså livet i et moderne samfunn. Nødvendig infrastruktur påvirker både bolig- og fritidsområder negativt.

Som beboer i Oslo lever jeg godt med at store deler av landets godstrafikk, persontrafikk og flytrafikk skjer i mitt nærområde. Nødvendig infrastruktur, som veier, havner og togterminaler rammer stort sett befolkningen i tettbebygde strøk. Med vindkraften må innbyggere i mindre utbygde strøk ta en større del av belastningen det er å leve i et høyproduktivt moderne samfunn enn de er vant til.

Bidrar til å bevare naturen

Vindkraft skiller seg også fra en rekke andre naturødeleggende tiltak. Vindkraft bidrar i motsetning til vei, hytte og scooterløyper også til å bevare naturen. Når vind erstatter kull og olje minsker faren for klimaendringer som kunne føre til dramatiske endringer av norsk natur.

Derfor er det viktig at det legges til rette for en økt utbygging av vindmøller i områder som ikke truer uberørt villmark unødig, og at det legges til rette for økt krafteksport. Denne sommeren har Sverige lagd strøm med olje fordi det ikke har vært nok overføringskapasitet fra Norge. Kabler gjør at forskjellige kraftkilder kan utfylle hverandre. Det gir oss billigere kraft og lavere utslipp.

For å verne naturen må vi bruke bærekraftige ressurser. Som vindkraft.

LES OGSÅ:

• Prester til kamp mot vindturbiner

• 30 norske prester: Vi savner en tydelig stemme fra biskopene mot vindkraft

• Vårt Land: Vindkraft trengs i energimiksen, men må reguleres bedre

Les mer om mer disse temaene:

Bjørn Kristoffer Bore

Bjørn Kristoffer Bore

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Klima