Med 40 prosent mer snø lå det an til store vårflommer, men finvær nå er gunstig

Brigt Samdal er regionsjef for Norges vassdrags- og energiverk (NVE) Vest, og har i flere uker og dels måneder jobbet med å analysere situasjonen i mange vassdrag for å vurdere faren for problemer på grunn av vårflom.

– Hvordan vil du si at dette året er sammenlignet med andre?

– Det er betydelig mer snø. Vi må tilbake til 1958 i registreringene våre for å se så mye snø. På Vestlandet er det langt over 40 prosent mer snø enn det som har vært gjennomsnittet de siste tretti årene. Det har også vært en kald vår, derfor har vi faktisk hatt pålagring av snø gjennom våren, noe som har forverret situasjonen.

Samdal forklarer at tre faktorer er det NVE er bekymret for: Høye temperaturer kombinert med vind og regn skaper den mest dramatiske situasjonen når mye snø skal smelte.

– Det vi nå får med høye temperaturer, men uten vesentlig nedbør og vind, er en ideell situasjon. Da kan smeltingen starte og mye snø komme ned gjennom vassdragene uten at vi får ekstrabelastningene med vind og regn. For all snøen må ned.

– Vil det si at dette stort sett vil gå bra, til tross for uvanlig mye snø som skal smelte?

– Det vil vel være rart om det ikke oppstår noen utfordringer. Hvis vi ser på hele landet, er det så langt som vi kan se nå, veldig gunstige forhold for å starte snøsmeltingen på en noenlunde kontrollert og forutsigbar måte. Det er også lettere å følge utviklingen. Jo mer vi må vurdere nedbør og hvor mye vinden vil medvirke, desto vanskeligere er det å gjøre disse beregningene. Nå kan vi forholde oss kun til stigende temperatur og snøsmelting. Da er det lettere å beregne hvordan det virker i vassdragene. I analysene våre har vi sett på værutviklingen de siste 62 årene. Så sammenligner vi tall fra alle vårene tilbake til 1958 og ser hvordan denne våren utvikler seg i forhold til de andre.

– Hvordan vurderer dere klimaendringene inn i dette bildet?

– Det vi vet, er at vi får forandringer som gjør at vi har utslag begge veier på hvordan været utvikler seg. Vi må være forberedt på mer variasjon. Jeg kjenner ikke til at det er laget noen analyse til denne våren knyttet til klima. Vi har enkelte år denne situasjonen med en vårflom i hele landet. Det i seg selv er ikke unikt i en sånn sammenheng. Men det er klart at med så mye snø som har kommet, er det en spesiell situasjon vi står oppe i nå fremover, og viktig at vi håndterer den riktig. NVE lager nå ukentlig en flomanalyse.

– Er det visse steder som dere følger mer nøye med på i år som kan være mer utsatt?

– De fleste vassdragene på Vestlandet har normalt sin største flom på høsten. Det er sjelden vi har store vårflommer. I år vil den være mye større enn normalt, men slik det ser ut nå med den kontrollerte snøsmeltingen vi får med bare varme uten vind og regn, er dette innenfor det vi tror de fleste vassdrag vil tåle. Men vi følger med på noen vassdrag. Driva i Sunndalen har den største flommen på våren vanligvis. Der er vi i dialog med kommunen, og ser om det er behov i enkelte vassdrag for å ta opp løsmasse som har bygget seg opp. Slike løsmasser kan minske kapasiteten i elvestrengen. Får vi dem bort, øker vi volumet som kan renne der.

– Noen har bygget hus nær vassdrag for lenge siden. Hva kan de gjøre nå for å forberede seg?

– Hvis du vet at huset står utsatt til, bør du være forberedt på at idet elva stiger opp, kan det være at du bør flytte ut et døgn eller to for å ta bort risikoen for at det skal gå liv tapt. Tiltakene vi jobber med, er at vannet skal få renne der det skal. Etter en vinter ligger det ofte igjen løse greiner, og det kan være trær som har gått overende som kan begynne å flyte nedover. Det kan gjøre at vannet stopper under en bro eller ved et rør. Da begynner vannet å ta nye veier, og det er det mest krevende. Da kan det bli store skader av relativt lite vann også. Derfor prøver vi å renske opp. Andre ting kan være hvis noen etter sesongen har satt en campingvogn til side og kanskje ikke reflektert over at den står utsatt til, eller at noen har lagret rundballer som vannet kan få tak i. Sånne faktorer kan være med på å forverre situasjonen og bli propper i systemet. Enkelte steder er det et kjent problem at det kommer vann inn i kjelleren. Da er det viktig å forberede seg på det og heve ting opp fra gulvet eller bære det opp en etasje. Dette er sånne lokale tiltak som hver enkelt må kjenne til og ta hensyn til, sånn at vi unngår skader så langt som mulig.

– Vestlandet ser ut til å klare seg bra. Er det andre deler av landet som dere er mer bekymret for?

– Det jeg vil trekke fram da er Nord-Norge, som har de høyeste prognosene hvis vi ser på landet som helhet.

LES MER:

• Statsminister Erna Solberg: «Slaget om Narvik viser hva som er mulig når vi står sammen»

• Pastorsønnen Gordon Johnsen snakket om sex og psykiske lidelser før samlivsspaltene

• Utvalg anbefaler Oslo å legge skolegudstjenester utenom skoletid, og gjøre biblioteket Deichman om til tros- og livssynshus