Bakkevig-utvalg anbefaler Oslo å legge skolegudstjenester utenom skoletid

Det kommer fram i rapporten «Tro det eller ei: Fremtidens tros- og livssynspolitikk i Oslo», som utvalgsleder Trond Bakkevig overleverte til byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på Oslo rådhus klokken tolv i dag (se faktaboks).

Et potensielt omstridt punkt er at utvalget går inn for at «gudstjenester og tilsvarende markeringer som i dag gjennomføres i skoletiden skal avholdes etter skoletid», slik det heter i en oppsummering Oslo kommune har laget.

Anbefaler at julegudstjeneste for skolebarn ikke skal være i skoletiden

Med andre ord skal den tradisjonelle julegudstjenesten for skolene ikke legges «i den obligatoriske skoletiden», bekrefter Trond Bakkevig overfor Vårt Land.

– Den skal foregå etterpå. Dette er for å markere et prinsipp om likebehandling. Oslo er en mangfoldsby. Da må vi leve med det, sier han.

– Men vi sier også at skolen kan legge til rette for deltakelse. I dag er julegudstjenesten ofte en avslutning på en kort skoledag. Så dette er fleksibelt og i stor grad slik det foregår allerede, fortsetter Bakkevig.

Vil fylle ærdverdige gamle Deichman med tro- og livssyn

Å gjøre gamle Deichman hovedbibliotek til «Tros- og livssynssamfunnenes hus» lar hovedstaden slå mange fluer i en smekk, mener utvalget:

«Det vil løse byens behov for store nok seremonirom, vil løse mange tros- og livssynssamfunns behov for lokaler, og ikke minst være et sted for formidling mangfolds- og dialogarbeid», heter det i oppsummeringen.

– Det er nesten bare Den norske kirke som har store seremonirom. Id-feiringen mangler ofte rom, for eksempel. Da kan de kanskje låne rom der, sier Trond Bakkevig til Vårt Land.

Det er ennå ikke avklart hva den ærværdige gamle byggingen på Hammersborg i Oslo skal brukes til, etter at hovedbiblioteket flyttet til Bjørvika og når regjeringskvartalet skal totalfornyes.

Utvalget ser «en fantastisk mulighet til å føre byggets historie videre som et bygg for alle, et sted for folkeopplysning og debatt».

Gamle Deichmanske hovedbibliotek i Oslo. Foto: Stian Lysberg Solum

«Saftig oppstramming» av kommunens forhold til tro og livssyn

I april 2019 satte det rødgrønne byrådet ned det første tros- og livssynsutvalget i Oslos historie for å gjennomgå hovedstadens livssynspolitikk.

Det bredt sammensatte utvalget skulle også gi anbefalinger om fremtidig politikk i møte med det store livssynsmangfoldet i Oslo.

Nå er altså rapporten klar og overlevert. Det er en gjennomgående systematisering og profesjonalisering av Oslo kommunes forhold til tro- og livssyn som utvalget anbefaler.

– Det er en ganske saftig oppstramming av kommunale etaters håndtering av tros- og livssynssamfunn. I dag er den ikke negativ, men ukoordinert og av og til litt ureflektert, sier Trond Bakkevig til Vårt Land.

Anbefaler storstilt kompetanseløft på tro og livssyn

Utvalget trekker fram en rekke eksempler på dette. For eksempel fikk turbandagen nei til å bruke Rådhusets arealer, med begrunnelse om at det var et religiøst arrangement, påpeker Bakkevig.

– Så spurte vi: Hva da med de borgerlig konfirmasjonene og navneseremoniene dere avholder her? Det hadde de ikke tenkt på, sier utvalgslederen.

Blant utvalgets funn er «manglende kompetanse både på religion og livssyn og hvordan man forholder seg til et mangfoldig samfunn i så å si alle virksomheter» i kommunen. Derfor foreslår utvalget et stort kompetanseløft i «alle etater og bydelsadministrasjoner» i Oslo.

Vil ha tros- og livssynskoordinator

Utvalget anbefaler også at kommunen oppretter en stilling som «tros- og livssynskoordinator».

Utvalget mener det trengs en instans som kan «veilede, rettlede, bistå og gi informasjon til tros- og livssynssamfunnene i møte med kommunen», ifølge oppsummeringen.

Det er behov for en slik hjelpeinstans i møte i virvaret av lover, regler og kommunale systemer, og som også kan bøte på svært ulik praksis i etater og bydeler, mener utvalget.

Det anbefales at koordinatorstillingen skal være hos byrådslederen, altså Raymond Johansen.

Presenterte «ti bud» for Oslos tros- og livssynspolitikk

Utvalget legger i sin rapport fram ti prinsipper – «ti bud» – det mener bør være førende for byens livssynspolitikk.

Særlig det andre budet har vært førende for utvalgets arbeid, forteller Trond Bakkevig:

«Tros- og livssynspolitikken skal være aktivt støttende og sikre likebehandling mellom tros- og livssynssamfunn».

– Kommunen bør gjøre bruk av og samarbeide med tros- og livssynssamfunnene, sier han.

Raymond Johansen: – Interessant og spenstig om gudstjenester

Vårt Land treffer byrådsleder Raymond Johansen (Ap) etter tirsdagens overrekkelse.

– Hva synes du om anbefalingen om skolegudstjenester?

– Det er både interessant og spenstig av den gamle prosten, sier Johansen, med henvisning til Trond Bakkevig, som er tidligere prost i Den norske kirke i Vestre Aker.

– Det er vel et ønske om en fornyelse og en respekt for mangfoldet vi har i Oslo. Jeg har ikke tenkt på det før han sa det nå, fortsetter byrådslederen.

Han sier han først må lese rapporten. Det skal han gjøre i pinsen, lovet han da han takket utvalget for innsatsen.

Tror Oslo vil følge anbefalinger om profesjonalisering

– Kan du love tros- og livssynshus i det gamle hovedbiblioteket?

– Nei, men ideen er veldig god. Som alt annet er det et kostnadsspørsmål. Da får vi ingen inntekter fra salg og så er det driftskostnadene vi får ved å holde det ved like. Det er et prioriterings- og prisspørsmål, svarer Johansen.

– Ønsker og tror du at byrådet kan følge opp anbefalingene deres om profesjonalisering av kommunens forhold til tro og livssyn?

– Ja, det tror jeg. Å utløse frivillighet koster som regel noe i form av koordinering, sier Johansen, som snakker varmt om behov for å «se, verdsette og be om bidrag fra tros- og livssynssamfunn».

– Mønster for rikspolitikken

– Hva slags signal sender dette om fremtidig rødgrønn livssynspolitikk også nasjonalt?

– For det første at tro og livssyn er en del av menneskerettighetene våre, som det er viktig å legge til rette for. Så bør dette arbeidet kunne danne grunnlag for nasjonal tenkning fremover, med utgangspunkt i Norges mest multikulturelle sted, sier byrådslederen.

Han sier utvalget tar opp utfordringer man ser i andre europeiske storbyer også. Det er mange tendenser til at religion og livssyn brukes til å splitte, påpeker han.

– Det vi gjør her er et ønske om å tilrettelegge for at tros- og livssynssamfunn kan virke samlende, skape forståelse og senke mistenksomhet, sier Johansen.

Står fast ved ønske om krav til kvinneandel i trossamfuns styrer

– «Alle» her snakker varmt om det livssynsåpne samfunn. Men Ap har foreslått bruk av «pisk» i enkeltsaker, slik som krav om 40 prosent kvinneandel i trossamfunnenes ikke-teologiske styrer? Det foreslår ikke utvalget?

–  Det er mitt forslag, sier Johansen, som sier han står ved det.

– Mange kvinner har tatt dette opp med oss. Ja, det kan kalles å bruke «pisk», eller at det kan betraktes som en grunnleggende menneskerettighet at kvinner skal ha anledning til å delta i styrene til moskeene for eksempel. Vi vil ikke at trossamfunn skal være isolerte og dyrke sin identitet uten påvirkning fra storsamfunnet. Vi må bygge broer mellom dem, sier byrådslederen.

LES OGSÅ:

• Trond Bakkevig skal lede Oslos første livssynsutvalg

• Etterlyser trosnemnd etter debatten om hvorvidt Jehovas vitner burde fratas statsstøtte

---

Tros- og livssynsutvaglet

• Tros- og livssynsutvalget har vært et såkalt «kommunalt offentlig utvalg» som har bestått av åtte medlemmer.
• De er bredt sammensatt og kommer fra ulike tros- og livssynsorganisasjoner, forskningsmiljøer samt fra kommunen.
• Trond Bakkevig (leder), tidl. prost i Vestre Aker menighet, ledet flere utvalg knyttet til endring av forhold mellom stat og kirke.
• Ingrid Rosendorf Joys (nestleder), generalsekretær i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.
• Djamel Selhi, daglig leder i Det Islamske forbundet (Rabita) og styremedlem i Muslimsk Dialog Nettverk.
• Trond Enger, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.
• Ingvill Thorson Plesner, forsker ved HL-senteret, har skrevet flere fagbøker om tros- og livssynspolitikk.
• Omar Gilani, prosjektleder for Samarbeid for inkluderende dialog i Oslo kommune.
• Sumeet Singh Patpatia, grunnlegger og leder av Unge Sikher og Turbandagen
• Lene Mürer, tidligere direktør i Gravferdsetaten i Oslo kommune (ansatt i denne stillingen frem til januar 2020)
• Kilde: Oslo kommune

---