«Norges internasjonale arbeid med miljø- og klimaspørsmål må ikke lide økonomisk som følge av koronakrisen».
Det er budskapet i et brev som 19 norske miljø- og bistandsorganisasjoner sendte mandag til fire statsråder i regjeringen.
– Det er veldig viktig at vi ikke løser én krise ved å redusere innsatsen i en annen, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, som har underskrevet brevet.
Klimafrykt i forkant av revidert nasjonalbudsjett i morgen
Tirsdag legger regjeringen fram sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2020. Samtidig er regjeringen i ferd med å legge viktige føringer for høstens forslag til statsbudsjett for 2021. Begge vil bli preget av koronakrisen.
De 19 organisasjonene frykter klima, miljø og natur vil tape når regjeringen nå skal kjempe mot arbeidsledighet og økonomiske nedgangstider i Norge og i utlandet.
Søndag meldte for eksempel Vårt Land at regjeringen omprioriterer én milliard kroner i bistandsbudsjettet for å møte pandemibehov i fattige land. Det er én syvdel av det samlede bistandsbudsjettet. Det er foreløpig uklart hvor pengene tas fra.
KN og Mellomkirkelig råd til Ulstein: Ikke kutt klimainnsats i fattige land
– Midlene som går til klimainnsats i fattige land må ikke bli beskåret.
Det er Dagfinn Høybråten i Kirkens Nødhjelps klare melding til utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF).
Han får støtte fra Mellomkirkelig Råd, ofte beskrevet som Den norske kirkes utenriksdepartement, som også har underskrevet brevet.
– Vi har en berettiget frykt for at man skal kutte i klimafinansiering og miljøbistand på grunn av økte utgifter i Norge som følge av koronakrisen. Andre land har gjort det. Og det har kommet signaler om at flere vil gjøre det. Vi må ha to tanker i hodet på én gang. Kutter vi for eksempel langsiktig bistand, kan det gjøre skade på de fattige landene på sikt, sier seniorrådgiver Per Ivar Våje.
LES OGSÅ: Knut Vollebæk: «Koronakrisen viser at vi trenger en utvidet forståelse av sikkerhet»
Stiller tre krav til regjeringen
Regjering og storting vil bli stilt overfor mange tøffe prioriteringer fremover, som følge av koronakrisen. Nå stiller de 19 organisasjonene tre krav til hvordan regjeringen skal møte disse utfordringene:
• Null kutt i Norges internasjonale arbeid. Klima- og miljørettet bistand må på kort sikt holdes på minst samme nivå som i dag.
• Det må utarbeides en strategi for å gjøre natur- og klima til en integrert del av all utviklingspolitikk. Det betyr at klima- og miljø må tas i betraktning ved alle beslutninger.
• Norge må ta en lederrolle i internasjonale forhandlinger om klima- og naturavtaler, samt arbeide for at rike lands ambisjoner for klima- og naturfinansiering økes betraktelig.
WWF: Uvanlig at så mange organisasjoner allierer seg
Det var WWF Verdens naturfond og Regnskogfondet som tok initiativ til brevet.
– Det er ikke ofte at 19 så ulike organisasjoner går sammen på denne måten. Vi har skjønt at vi må se at vi må se feltene våre i sammenheng og samarbeide, fordi de påvirker hverandre. Det forventer vi også av ministrene i regjeringen, sier Karoline Andaur, generalsekretær i WWF.
Hun frykter at regjeringen fortsatt anser klima- og miljø som et avgrenset politikkområde, som vil tape til fordel for fremming av økonomisk vekst. Enten ved at prioriteres bort fra kliamtiltak, eller ved at regjeringen satser på klimaskadelige tiltak for å øke produktiviteten.
Zero ser mørke skyver på horisonten
Marius Holm i Miljøstiftelsen Zero er blant dem som har underskrevet brevet. Han ser mange mørke skyer på horisonten nå, uavhengig av hva regjeringen bestemmer seg for. For eksempel innen klima- og miljøbistand:
– Nå blir miljø nedprioritert i mange giverland på grunn av korona. Men det er også grunn til å frykte at mange mottakerland får så akutte problemer at deres handlingsrom for miljøpolitikk blir mindre enn før. I tillegg kan de lave prisene på olje og kull gjøre det mer fristende for utviklingsland å satse på kullkraft og diesel for å få fart på økonomien. På toppen av det kan det blir kapitaltørke for fornybarinvesteringer, fordi investorene er engstelige, sier Holm.
LES OGSÅ: Regjeringen gir 541 millioner i ekstra koronabistand
Disse har underskrevet brevet
Brevet er send til utviklingsminister Dag Inge Ulstein (KrF), finansminister Jan Tore Sanner (H), kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). Disse har underskrevet det:
1. Steinar Winther Christensen, leder, Besteforeldrenes klimaaksjon
2. Martha Rubiano Skretteberg, generalsekretær, Caritas
3. Embla Regine Mathisen, leder, Changemaker
4. Berit Hagen Agøy, generalsekretær, Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke
5. Kathrine Sund-Henriksen, daglig leder, ForUM
6. Erik Berg, styreleder, Habitat Norge
7. Patrik Swanstrøm, organisasjonssekretær, Holistisk Forbund
8. Fredrik Glad Gjernes, daglig leder,KFUK-KFUM Global
9. Dagfinn Høybråten, generalsekretær, Kirkens Nødhjelp
10. Silje Ask Lundberg, leder, Naturvernforbundet
11. Benedict Giæver, leder, NORCAP
12. Birgitte Lange, generalsekretær, Redd Barna
13. Øyvind Eggen, generalsekretær, Regnskogfondet
14. Christian Steel, generalsekretær, Sabima
15. Julie Rødje, leder, Spire
16. Jan Thomas Odegard, leder, Utviklingsfondet
17. Liss Schancke, leder, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet/WILPF
18. Karoline Andaur, generalsekretær, WWF Verdens naturfond
19. Marius Holm, daglig leder, ZERO
---
Fakta:
---