Bolsonaro kan rasere klimakutt

Den ytterliggående høyrepopulisten Jair Bolsonaro sikret seg hele 46,7 prosent av stemmene i søndagens presidentvalg i Brasil. Han er nå storfavoritt til å vinne den avgjørende valgomgangen 28. oktober.

Blant valgløftene er å trekke Latin-Amerikas gigant Brasil fra Parisavtalen. I så fall følger han Donald Trump, som har varslet at USA vil trekke seg fra den globale klimaavtalen som er signert av 195 land.

LES MER: Fare for Brasils demokrati

Frykter for klimamål

– Hvis et så stort regnskogland som Brasil hopper av klimaavtalen og ikke bidrar til å bremse avskogingen, så kan det bli nesten umulig å nå klimamålene. Så alvorlig er det, advarer generalsekretær Bård Vegar Solhjell i WWF Verdens naturfond.

Opp mot en tredjedel av de årlige kuttene i karbonutslipp som er nødvendig for å holde den globale temperaturøkningen i sjakk, kan hentes ved begrense avskoging og skogforringelse.

– Bare små endringer i Brasils skogpolitikk kan få dramatisk stor effekt med mer avskoging, sier Solhjell.

LES MER: Havet kan stige 6 meter

LES MER: Klimaendringer forverrer sult

Påvirker norsk klimakamp

Vinner Bolsonaro, kan det svekke også Norges innsats i kampen for å bremse den globale klimaoppvarmingen. Mens olje- og gassnasjonen Norge sliter tungt med å kutte innenlandske utslipp, bruker vi milliarder av kroner på å begrense CO2-utslipp globalt.

En hovedsatsing har vært Klima- og skogintiativet, som ble lansert av den daværende Stoltenberg-regjeringen på klimatoppmøtet på Bali i 2007. Mellom 2008 og 2017 har Norge brukt over 23 milliarder kroner for å betale for redusert avskoging og dermed mindre karbonutslipp fra skog.

LES MER: Frykter velferdskutt

Har redusert avskoging

Hovedsatsingen er nettopp i Brasil, der Norge siden 2008 har brukt 7,4 milliarder kroner for å beskytte regnskogen i Amazonas. Det har bidratt til at landet har klart å stabilisere avskogingen på et nivå som er 75 prosent lavere enn tidligere.

I vår kritiserte Riksrevisjonen at resultatene av skogsatsingen er forsinkede og usikre, og kontrollen ikke god nok. WWF-sjef Bård Vegar Solhjell, som var miljøvernminister i Stoltenbergs andre regjering, mener mye av kritikken bommer.

– Jeg mener skogsatsingen har vært en stor suksess. Slik satsing i land som Brasil og DR Kongo innebærer en betydelig risiko som vi må være villig til å ta, men pengene betales bare ut dersom resultatene er gode, sier Solhjell.

LES MER: MDG: Norge svikter

Ikke forpliktet

Jair Bolsonaro har vakt oppsikt med rasistiske, urfolkfiendtlige, homofobe og autoritære uttalelser. Hvis han skulle vinne presidentvalget og trekker Brasil fra Parisavtalen, er ikke landet lenger forpliktet til å redusere klimautslippene fra avskoging av Amazonas.

Bolsonaro hevder Paris-avtalen er del av et komplott i FN for å frata Brasil suverenitet over «den 136 millioner dekar store økologiske korridoren Amazonas», og hevder at resepten mot avskoging er å stanse «den eksplosive befolkningsveksten».

Søndag fikk han stort flertall i Amazonas-delstatene, med støtte både fra landeiere, gruveindustri og de som driver illegal hogst og som regner med at han som president vil svekke kontrollen mot avskoging.

LES MER: «Trump har jo rett»

Statsråd advarer

– I stedet for å spre et budskap om å bekjempe avskoging og organisert kriminalitet, sier han at han vil gå løs på miljøverndepartementet, Ibama (miljøpolitiet) og de føderale miljøbyråene. Det er som å si at han vil trekke politiet vekk fra gatene, advarer Brasils miljøminister Edson Duarte.

Bård Vegar Solhjell i WWF frykter flere ringvirkninger:

– Brasil har i klimasammenheng vært en positiv pådriver i blokken av land fra sør, og det kan ha en svært negativ effekt for framtidige klimaforhandlinger dersom de nå forlater den linjen. Og vil andre land følge etter hvis først USA, og så Brasil, trekker seg fra Parisavtalen?