Tidligere i sommer møtte Vårt Land tørkerammede bønder på Gjøvik, som fortalte at de fikk vondt i sjela av å tenke på at de kanskje blir nødt til å nødslakte dyr. Denne uka skrev Nationen om at tørken går på helsa løs for bøndene. Norsk landbruksrådgiving tror mange vil trenge helsehjelp når sesongen er ferdig.
Hvordan bør kirken respondere på denne typen kriser?
– Da jeg leste at regjeringen ikke vil gi bøndene krisepakken de trenger, ble jeg opprørt. Det er forferdelig urettferdig og et signal om at de tar de sterkestes side og glemmer de svakeste. Sånn skal ikke kirken være, mener Leif Wikøren Nilsen.
Han er sokneprest i Bjerkreim i Rogaland, et av stedene som har opplevd tørken som en ordentlig krise i sommer.
LES OGSÅ: Fungerende Hamar-biskop, Leif Jørn Hvidsten, vil heller be om tjenlig vær enn om regn
Godt vær
«Hadde jeg vært prest i en jordbrukskommune med en menighet bestående av bønder som var bekymret for avlingene, hadde kanskje den gamle kirkebønnen vært på sin plass?» skrev Ingrid Nyhus, som jobber i Paulus kirke på Grünerløkka i Oslo, i Vårt Land forrige uke.
Berit Rinde er sokneprest i Eina og Kolbu på Toten, et av områdene i landet som er hardt rammet av tørken i landbruket. Hun mener kirken må ta situasjonen på alvor og ikke snakke lettvint om tørken.
– Og jeg tenker at må være flinke til å be om godt og tjenlig vær i kirkebønnen. Jeg har vært inne på tanken om vi burde ha en regngudstjeneste, sier Rinde.
Søndagens prekentekst handlet om da Jesus gikk langs kornåkeren sammen med disiplene og plukket aks på sabbaten. Berit Rinde har selv kornbønder i menigheten og brukte prekenen til å snakke om avlingene som har gått tapt, at det er trist med tørken og til å snakke om håpet om at regnet kan berge noen av avlingene.
I sommer har også Leif Wikøren Nilsen tatt tilbake setningen om «godt og tjenlig vær» fra den gamle kirkebønnen.
– Da de forandret kirkebønnen i Sverige og tok bort den setningen, uttrykte noen av bøndene der direkte bekymring: Hvem skal be for oss nå? Det handler om en følelse av å bli overlatt til seg selv og miste kontakten oppad. Det må vi unngå.
Ber om regn
Nå har derimot en av biskopene i Svenska kyrkan formulert en bønn for de som er rammet av skogbrannene i landet. Bønnen er publisert på kirken sine nettsider, og avsluttes med en konkret oppfordring: «Kom med din heliga Ande och vattna jorden. Giv oss regn.»
Kirker i Sverige har også holdt åpent i områder som har vært rammet av brann, hvis noen trenger støtte eller noen å prate med.
Også i Norge har prestene opplevd at bønder rammet av tørke kommer til kirken for å ha noen å samtale med. Einar Vannebo er sokneprest i Våler kommune i Hedmark og har møtt mye fortvilelse fra bønder i lokalsamfunnet.
– For det første er de fortvilte over selve situasjonen og for det andre alt arbeidet som følger med. Det er et psykisk press, rett og slett, og mange har ikke krefter lenger. Flere av dem jeg har pratet med, sier regnet som kom, det kom for sent. Det var allerede for dårlig kvalitet på avlingene, sier Vannebo.
LES OGSÅ: Forsker: – Ikke vent på Ernas hjelp
Ingen problemløser
Han har likevel ikke innbakt krisen i bønner eller lignende, men fortalte at de takket for regnet som kom på Olsokgudstjenesten.
– Jeg leste det Nyhus skrev om Gud som en værgud. Det er klart man kan be for alle behov, men jeg er redd kirken skal stå frem som en problemløser. Du kan søke til kirken for å få trøst og holdes oppe, men å be om godt og tjenlig vær når man uke etter uke og måned etter måned ikke opplever å få det, kan også skape en slags desillusjon.
Vannebo mener det viktigste kirken kan gjøre, er å mane til en større innsikt og løfte temaet opp fra de «dagsaktuelle, politiske sjablongene».
– Jeg mener ikke at en ikke skal be for det som er reelle behov, men jeg mener at bønn ikke bare må bli en slags form for magi. Vi kan ikke bare be om regn uten å se det store bildet. Vi kan ikke bare be til en Gud om å løse problemene, men også ta innover oss tyngden over hva som har forårsaket dette.
– Hvis du skulle formulert en bønn nå, hvordan ville den sett ut?
– Vi måtte bedt om kunnskap, visdom og innsikt for å forstå hva som skjer med naturen og hvordan vi skal forvalte den så vi kan unngå og forebygge slike kriser.
LES OGSÅ: Dansk antropolog trur ein ny klimareligion kan motivere til handling
En bønn
Berit Rinde tror årets høsttakkefest vil bli preget av krisen landbruket opplever nå.
– På høsttakkefesten skal vi takke Gud for markens grøde, men i år vil det sikkert bli preget av mangel på grøde.
En av bøndene i menigheten på Toten har foreslått at den lokale kirken også bør holde våronnmesse, slik noen menigheter gjør. Det syns Rinde er en god idé.
– I gamle dager gikk man rundt åkeren før det ble sådd, for å be Gud velsigne avlingen, sier Rinde.
– Jeg jobber med jordnære folk, og syns det er viktig å være en jordnær prest.
– Hvis du skulle formulert en bønn nå, hvordan ville den sett ut?
– Gud, du ser situasjonen for bønder som har tørre, skadde åkre. Du ser hva som trengs. Vi ber om at du må velsigne grøden så det må komme noe godt ut av årets avling. Vi ber om at du må hjelpe og styrke bøndene, gi dem trøst og trygghet i at du har omsorg for dem. Vi ber om at du må gi dem fantasi og overskudd tenke nye tanker, og gi oss alle visdom til å tenke nytt og hjelpe hverandre, og trå til der vi kan. Hjelp oss til å bevare troen på at du gir oss det vi trenger når vi trenger det.
