Nyheter

Forsker: Ikke vent på Ernas hjelp

Bygdeforsker tror ikke på storstilte nedleggelser i norsk landbruk etter tørkesommeren, men mener den viser behov for tilpasning.

– Jeg ville ikke sagt at bønder må tåle det, men de må lære å tilpasse seg slike år som i år, sier Reidar Almås.

Han er seniorforsker ved Ruralis – institutt for rural- og regionalforskning i Trondheim. Almås mener tørken er et tegn på at bøndene må handle selv, framfor å vente på politikerne.

Bondelaget frykter at tørkesommeren vil føre til at mange bønder rammes av konkurs. Prognoser fra Landbruksdirektoratet anslår at bønder kan få over 1,1 milliard kroner i avlingsskadeerstatning.

– Man kan ikke vente på at politikerne blir enige. Uansett om verdens land og politikere kommer fram til globale klimatiltak, har vi allerede fått såpass store klimaendringer at vi oftere får slike somre som i år og i fjor.

LES OGSÅ: En bønn for landets bønder

Avhengige av vann

Almås har tro på at bøndene får det til.

– Bønder er flinke til tilpasning, de er vant til å drive under åpen himmel. Men det blir helt klart mer krevende framover, og det krever større investeringer, sier han.

Som så mye annet kommer tilpasningsevnen til å dreie seg om vann, peker han på.

– Denne sommeren har det nærmest vært en heltidsjobb for mange bønder å skaffe vann til husdyrene sine. Jeg tror flere bønder nå kommer til å grøfte, slik at det blir lettere å fjerne overflødig vann. Samtidig vil flere skaffe seg vanningsanlegg så de kan få vann på avlingene når det ikke faller fra himmelen.

LES REPORTASJEN: Været eller ikke være

Mer robuste enn Danmark

Almås peker på at norsk landbruk tross alt har klart seg bedre enn i et av våre naboland.

– Når vi ser på andre lands landbruk, og hvordan de blir rammet av årets tørkesommer, ser vi at norsk landbruk er relativt klimarobust. Danmark, som forsyner verdensmarkedet med mat, er blant landene som er hardest rammet.

Smørkrisen bare barnemat

Almås tror ikke forbrukernes holdninger til landbruket kommer til å forandres nevneverdig av alle overskriftene om tørke. Imidlertid spår han mer ujevn matforsyning fra norske bønder framover, og at kjøttet i butikkhylla ikke nødvendigvis er norsk om noen år.

– Smørkrisen var forårsaket av dårlig planlegging, mens forsyningskrisene vi kan få som følge av dårlig vær kan bli dramatiske i forhold. Vi kan også ende opp med å svekke grensevernet og importere kjøtt fra utlandet, og da er det ikke sikkert at man går tilbake til norske varer.

LES OGSÅ: – Tiltak bør foregå lokalt

Klimaskeptikerne endrer mening

Tørkesommeren i år og vannsommeren i fjor kan føre til at bøndene i større grad tar inn over seg klimatrusselen, mener Almås.

– De påskynder klimatilpasningene til mange bønder. Jeg vil tro at selv de bøndene som har vært klimaskeptikere, endrer mening nå som de har kjent virkningene to år på rad, sier Almås.

Han tror bønder blant annet vil sørge for å ha en buffer når det gjelder fór og ta mer i bruk arealer som er lagt brakk.

Utmark og modernisering

Almås' hjemfylke Trøndelag er ikke blant de som er hardest rammet av tørken, men han har sett en positiv virkning. Områder som ikke har vært i bruk på 20 år brukes nå til utmarksbeite.

Tørken er en mulighet for modernisering, mener han:

– Vi kunne fordobla beiteområdet i Norge ved å bruke utmark, men det vil ta tid. Bønder må ta i bruk nye teknologiske løsninger, og man må omorganisere beiteområdene.

For å understreke hvor nødvendig denne moderniseringen er, sier Almås:

– Dagens løsninger er tilpassa 1800-tallet. De gamle gjerdeoppsettene og inndelingene er basert på at alle har dyr, mens i dag er det bare noen få som har.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter