Forhandlingene rundt høstens statsbudsjett kan bli svært tøffe. Utgangspunktet for konflikten handler om en CO2-avtale mellom Venstre, KrF og regjeringspartiene. De to sentrumspartiene – med Venstre i front – sa ja til å støtte statsbudsjettet for 2016 mot et løfte om en modell for «grønt skifte» i 2017-budsjettet.
I avtalen mellom de fire partiene står det at et «grønt skifte» skal innebære en «økning av avgifter på utslipp av CO2» og at dette skal veies opp mot en «sektorvis reduksjon» av andre skatter og avgifter. Modellen skal føre til at de som forurenser mindre får lavere skatt.
LES OGSÅ: Venstre-varsko om fristilling fra Høyre og Frp
Forberedte partiet
Etter at denne avtalen ble vedtatt i fjor høst, har både Frp-leder Siv Jensen og nestleder Per Sandberg vært ute og forberedt partiet på økte avgifter på bensin og diesel. I januar formante Jensen Oslo-partiet sitt om å stålsette seg for økte avgifter på bruk av bil. I sin tale til fylkeslaget sa Jensen at dette «kan potensielt være utfordrende» for Frp, men at hennes egne må være villige til å gå i seg selv. Jensen serverte også flere mulige regnestykker. Hun viste blant annet konsekvensen av å øke dieselavgiften med både 40 og 80 øre.
I juni kom Sandberg med et liknende utspill i VG. Han var åpen for økning i drivstoff-avgifter for både bensin- og dieselbiler, og slo fast at «de som forurenser mest må betale».
LES OGSÅ: Vil bygge opp ny grønn blokk
«Dra pokker i vold»
Men det var før partiets nestor Carl I. Hagen begynte å røre på seg. 27. august gikk han ut i VG med stikk motsatt budskap enn parti-ledelsen.
Hagen ba Siv Jensen og Erna Solberg om å be Venstre og KrF om å dra «pokker i vold», og droppe økte bensinpriser. Han tror velgerne vil straffe Frp hvis partiet går med på et slikt forslag. Hagen viste dessuten til at Frp tidligere har felt en Høyre-regjering på grunn av deres ønske om å øke bensinavgiftene.
Den siste tiden har flere Frp-topper beveget seg i retning av Hagens synspunkt. Både Siv Jensen og Frps finanspolitiske talsmann Hans Andreas Limi sier nå at regjeringen leter etter andre måter å redusere CO2-utslippene på.
LES OGSÅ: Siv Jensen og Knut Arild Hareide krangler om dødshjelp
Nedtur for Venstre
Dette er en gedigen nedtur for de to sentrumspartiene, og særlig Venstre. Partiet bet i det sure eplet og støttet et statsbudsjett uten store klimatiltak. Venstre trodde de hadde en klar avtale med Solbergs regjering. Nå er stemningen i Venstre på et lavmål etter Hagens utspill og Frps snuoperasjon.
Etter alt å dømme er dette også en svært krevende situasjon for statsminister Erna Solberg. Ifølge støttepartiene har statsministeren gitt dem sitt ord på at et slikt «grønt skifte» i høstens budsjett. Dessuten har Høyre sin egen grønne fraksjon som ønsker å ta markedskreftene i bruk for å senke norske CO2-utslipp.
Svikter Solberg
Dermed kan Solberg på nytt havne i en krevende situasjon der Frp spiller solo. Forrige gang var under behandlingen av asylinnstramningene. Frps stortingsgruppe ville ikke bidra i det forliket statsministeren hadde invitert til, og insisterte på å votere over alle enkeltforslag på Stortinget.
For Solberg har Frps egenrådige stortingsgruppe i økende grad blitt et problem. En hovedutfordring er at Siv Jensen i synkende grad kan garantere for partiet og stortingsgruppens krumspring. I takt med Sylvi Listhaugs økende makt og innflytelse i partiet, har Jensens autoritet dalt.
LES OGSÅ: Støre dro kristen-kortet
Dramatisk
Om konflikten blir så fastlåst at de fire partiene ikke makter å finne en felles løsning, kan det bli dramatisk for regjeringen Solberg. De to blå partiene trenger støtte for å få et budsjett i havn. I verste fall kan konflikten til slutt ende med regjeringskrise. Et sannsynlig utfall er da at Erna Solberg forsøker å danne en ren Høyre-regjering.
Et slikt utfall er slett ingen krise for Venstre. Tvert imot kan dette være en ønskesituasjon for Venstre, som lenge har ønsket seg en regjering med utgangspunkt i sentrum-høyre. I utgangspunktet er dette også en drømmesituasjon for KrF.
LES OGSÅ: Støre vil ikke være avhengig av andre
Venstres alternativ
Men den store utfordringen for en slik regjering, er at den er avhengig av Frps støtte. Det er lite som tyder på at Erna Solberg vil ha bedre samtaler med Frp i opposisjon enn i regjering. For Venstre kan det likevel være viktig å vise fram dette alternativet til neste valg. Samtidig som Venstre kommer ut av Frp-koblingen.
Men først skal de fire samarbeidspartiene gjennom en lang og intens høst med budsjettframlegg og forhandlinger. I denne prosessen kan det meste skje.