Klimaet 
ryker uten nye matvaner

Årsaken er et oppsiktsvekkende, men relativt lite kjent faktum blant folk flest: Husdyrhold står for nesten 15 prosent av verdens klimagassutslipp. Det er mer enn de samlede utslippene fra alle verdens biler, lastebiler, fly, jernbane og skip.

– En endring av dietten er absolutt nødvendig hvis den globale oppvarmingen ikke skal overstige 2 grader celsius, konkluderer en rapport fra den britiske tenketanken Chatham House: Livestock – Climate Changes' Forgotten Sector.

LES OGSÅ: Kull setter sinnene i kok i Lima

Kutt kjøtt

Ifølge rapporten må hver og en av oss spise langt mindre kjøtt og meierivarer enn i dag. Oppgaven blir krevende, for sterk folkevekst og en raskt voksende middelklasse i folkerike land som Kina, India og Brasil trekker i retning dramatisk økt kjøttforbruk.

• Innen 2050 er det ventet at forbruket av kjøtt vil øke med 76 prosent fra nivået i 2005–2007, og med 65 prosent for meieriprodukter. Til sammenligning er kornforbruket ventet å øke med 40 prosent.

• Allerede i dag er forbruket enormt. Det er rundt 22 milliarder kyllinger i verden, eller tre kyllinger per person. I 2010 utgjorde massen av storfe 130 millioner tonn, betraktelig mer enn den samlede vekten av verdens befolkning på 100 millioner tonn.

• Tre fjerdedeler av verdens samlede jordbruksland og nesten en fjerdedel av de dyrkbare arealene går med til husdyroppdrett, både i form av beitemark og til dyrking av dyrefôr.

• En fjerdedel av alt som dyrkes går til dyrefôr, og prognosene er at denne andelen kan dobles innen 2050. Dette er svært ineffektiv ressursbruk, ettersom kjøtt og meieriprodukter bare inneholder 2,5 prosent av biomassen som er gått med til å fôre opp dyrene.

• Hvis dagens trend med økt kjøttspising fortsetter, vil utslippene av de to viktige klimagassene metan og lystgass fra landbruket mer enn fordobles fra 1995 til 2055.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Storfekjøtt verst

En omlegging av menyen vil ha størst klimaeffekt ved å redusere inntak av storfekjøtt og meieriprodukter, som står for to tredjedeler av alle klimagassutslippene fra husdyrhold.

Klimagassutslipp fra oksekjøtt er 150 ganger høyere enn for soyaprodukter med samme proteinmengde. Selv langt mindre klimaskadelig kjøttproduksjon fra svin og kylling gir 20–25 ganger høyere uslipp per enhet protein enn soya. Men også svin og kylling utgjør et betydelig klimaproblem, på grunn av en voldsom produksjonsvekst, ikke minst i Kina.

– Til tross for omfanget og økningen av utslipp fra husdyrsektoren, får dette bemerkelsesverdig liten politisk oppmerksomhet både på nasjonalt og internasjonalt nivå, påpeker Chatham House-rapporten.

Den tror politikerne holder fingrene av matfatet fordi de oppfatter det som både komplisert og følsomt å få til en endring av folks livsstil og matvaner.

LES OGSÅ: Les svarene fra nettmøtet med Norges forhandlingsleder

Mektig industri

Det handler også om en økonomisk svært slagkraftig industri, som raskt kan mobilisere bønder og andre 
interessegrupper mot radikale 
endringsforslag.

Meierivare- og kjøttprodusentene får store statlige subsidier, rundt 350 milliarder kroner årlig i OECD-landene. Ealene subsidierer storfe med rundt 5 milliarder kroner, eller rundt 1.300 kroner per dyr. Subsidier er ikke begrenset til de rike landene. Kinesiske myndigheter pøste i 2012 ut rundt 140 milliarder kroner i svinesubsidier, tilsvarende godt over 300 kroner for hver gris.

Økt effektivisering i landbruket vil trolig bare senke kjøttprisene og ytterligere øke etterspørselen. Utslippsreduserende tiltak har potensial til å kutte en tredjedel av klimagassutslippene, men dette er ikke nok til å motvirke den hurtig økende etterspørselen etter kjøtt- og meieriprodukter.

LES OGSÅ: Klima-ikon ute av forhandlingene

Helsegevinst

Rapporten anbefaler et bredt sett av tiltak som kan øke forståelsen av de store gevinstene ved å legge om kostholdet, både for klimaet og egen helse. Økt bruk av vegetarisk kosthold kan kraftig redusere risikoen for ikke-smittsomme sykdommer som hjertelidelser, diabetes og flere 
krefttyper.

I tillegg kan det redusere problemer med global underernæring, dyrevelferd, resistens mot antibiotika, kamp om drikkevann og redusert biologisk mangfold. Ifølge et estimat kan hele 30 prosent av tapet i biologisk mangfold knyttes til forhold ved husdyrproduksjon, som avskoging, overbeiting og forørkning.

Lav kunnskap

Studien har målt kunnskap om klimautslipp blant befolkningen i 12 store land, inklusive USA, Kina, India, Brasil og EU-blokken.

Selv om åtte av ti er enige om at menneskeskapt aktivitet bidrar til klimaendringene, er det en foruroligende lav bevissthet om sammenhengen mellom kjøttproduksjon og klimautslipp.

Mer enn dobbelt så mange peker på transportsektoren som en viktig bidragsyter til klimautslipp, enn de som peker på produksjon av kjøtt og meierivarer.