Sjokkbeskjeden om at kongen var død, kom sent på kvelden 17. januar 1991. Morgenen etter talte kong Harald til det norske folk i NRKs radiosending.
– Kjære landsmenn. Hans Majestet kong Olav er gått bort. Et stort tap og en dyp sorg har rammet oss alle. I denne tunge stund gir det meg og min familie styrke å vite at hele det norske folk sammen med oss deler sorgen ved min kjære fars død, sa kongen.
Samme natt hadde han i tråd med Grunnloven innkalt regjeringen til statsråd på Slottet og gitt sin ed om å regjere landet i tråd med lovene og konstitusjonen.
Skremmende
I ettertid har kongen antydet at det var skremmende å måtte ta ansvar og vise karakterstyrke midt i sorgen over sin egen far. Og at han hadde store sko å fylle.
– Jeg var lettere livredd. Det kanskje beskriver situasjonen. For å være helt ærlig var jeg temmelig sikker på at jeg ikke kom til å greie det. Han var jo utrolig populær, sa kong Harald til NTB i 2017.
For dronningen var det en mye større overgang å tre fram i offentligheten som kommende kronprinsesse enn å bli majestet.
– Jeg hadde vært min manns kone i ganske mange år og kjente jo godt min svigerfar også. Men det ble en stor overgang og et meget større ansvar, sa hun i samme intervju.
– Gulf-krigens første offer
Kong Olav døde klokka 22.20 den 17. januar 1991.
Han fikk hjerteinfarkt mens han fulgte nyhetsdekningen av Gulfkrigen, som akkurat hadde brutt ut.
– Han var den krigens første offer, for han fikk sitt hjerteinfarkt mens han så på TV. Han var hellig overbevist om at det var tredje verdenskrig som brøt ut, og den ville ikke han være med på, fortalte kongen i en NRK-dokumentar i 2016, som handlet om 25-årsmarkeringen for tronskiftet.
I dagene som fulgte, strømmet tusener til Slottsplassen i Oslo for å minnes den avdøde kongen og vise sin støtte til kongefamilien. Plassen ble full av blomster og lys.
– Det tok bare noen få timer det, så var det et lyshav på Slottsplassen som ble vedlikeholdt til over begravelsen. Det var kjempeflott, rørende, virkelig helt betakende, rett og slett.
Rundreise i landet
Senere samme år, 23. juni, ble kongen og dronning Sonja signet i Nidarosdomen i Trondheim. Her fikk de Guds velsignelse over sin kongsgjerning. Etterpå dro de ut på en ti dagers signingsferd i Sør-Norge, mens de fortsatte med en 22 dager lang reise i de fire nordligste fylkene året etterpå.
I oktober 1992 dro også det relativt ferske kongeparet på sitt første statsbesøk, til Danmark. Allerede der viste kongen fram sin spøkefulle side, som nordmenn er blitt godt kjent med i tiden siden:
– Nordmenn ynder å kalle unionstiden (med Danmark) for «firehundreårsnatten», men som dere kjenner til, er nordmenn av geografiske årsaker mer vant til netter enn de fleste nasjoner, og vi vet å gjøre det beste ut av dem, sa kongen til danskene.
Jobber som team
30 år senere er kongeparets arvtakere, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, allerede godt integrert i arbeidet på slottet.
På det punktet skiller kong Harald seg fra sine forgjengere.
– Både kong Haakon og Olav var konger som gjorde ting alene. Min far slapp meg ikke til i det hele tatt. Vi driver mer ut fra samarbeidstanken. Det er andre tider. Jeg kaller oss et team, med hoffet, kronprinsparet og oss. Det er en styrke, sier kong Harald i den nylig utgitte boken «Kongen forteller» av Harald Stanghelle.
I boken sier kongen også at han synes det er helt greit å jobbe på, selv i en alder av 83 år. Han tenker ikke at han heller skulle hatt ferie på ubestemt tid som pensjonist.
– Nei, jeg gjør ikke det. Jeg synes jeg er heldig. Det er godt å ha noe å gjøre, og jeg håper at det man gjør er meningsfylt.
Kongen er tydelig på at han vil fortsette helt til siste slutt.
– Når man har avlagt ed til Stortinget, så varer den livet ut. Så enkelt er det for meg. Vi holder på til «the bitter end». Det er noe med at Kongen er død, leve Kongen!
