Flisen i din søsters øye
De fleste kaller det tradisjon når fedre følger døtre opp kirkegulvet, og gir henne til ektemannen. Men undertrykkende når muslimske kvinner velger å bruke hijab.
Sannheten er at både den kristen-viktorianske bryllupstradisjonen og den muslimske hijaben bærer i seg dimensjoner av noe religiøst, noe kulturelt og noe patriarkalsk, skriver Berit Aalborg.
Erlend Berge
De fleste kaller det tradisjon når fedre følger døtre opp kirkegulvet, og gir henne til ektemannen. Men undertrykkende når muslimske kvinner velger å bruke hijab.
Da min mor skulle gifte seg i Gildeskål kirke i Nordland i 1955, hadde hun funnet seg en mann sørfra. Min far var Oslo-gutt, og kom fra en familie med borgerlige tradisjoner. Store deler av hans familie var kommet hele veien fra sør for å overvære seremonien og bryllupsfesten. Derfor ble det bestemt at paret skulle følge den moderne vielsestradisjonen fra Oslo: Brudens far skulle følge henne opp kirkegulvet. Dette skapte reaksjoner i min mors familie og på øya der hun kommer fra: «Hvorfor kunne ikke brudeparet gå opp kirkegulvet sammen, som vanlige folk?». Noen mente dette var jåleri.
LES OGSÅ: Kirken anbefaler at brudeparet går inn sammen
