Festing og religion på bånn

Noen ganger blir jeg helt matt. For eksempel når jeg hører fra en norsk undersøkelse blant ungdom, som sier at det viktigste for dem er familie og venner, mens det minst viktige er festing og religion.

Publisert Sist oppdatert

Det er ikke overraskende at relasjoner er viktigst. Det er kanskje litt pussig å få festing og religion i samme boks på bunnen. Men det er direkte tragisk at alle vi som er glade i kirken og bekjenner oss som en del av den, ikke klarer å gi andre en opplevelse av at relasjon og religion hører sammen! I kristen tro er religion først og fremst relasjon. Troen leves i relasjon til en levende Gud som elsker oss og kjenner oss og er sammen med oss, og i relasjon til Guds andre elskede skapninger.

Jeg har alltid vært nysgjerrig på hva som skjer mellom linjene der Jesus kaller sine første disipler. Vel finnes det en del fåmælte menn, helt sikkert også blant yrkesfiskere. Men det har vel vært sagt, gjort og tenkt mer enn at Jesus sier «Følg meg!», og så legger de fra seg nett og tau og øsekar og går. Helt så enkelt var det vel ikke? Det ble i hvert fall kvikt en relasjon.

Hos Johannes fortelles det at noen av Johannes-disiplene følger etter Jesus, og da Jesus spør om hva de leter etter, svarer de med å spørre om hvor han bor. «Kom og se!» svarte Jesus. De startet ikke med et teologisk spørsmål. Han startet ikke med å belære dem eller be dem tro. «Kom og se!» sa Jesus. – Bli med, bli kjent med meg og stedet der jeg bor, bli min venn!

For å lese saken må du være abonnent

Bestill abonnement her

KJØP