De med god råd er best forberedt

I en undersøkelse fra Forbruksforskningsinstituttet Sifo, svarer 53 prosent blant hushold med god råd at de har ekstra mat på lager. Blant hushold med dårlig råd, svarer kun 34 prosent at de har ekstra mat.

Undersøkelsen, som viser forskjellige gruppers sårbarhet når det kommer til å ha mat i beredskap, ble gjennomført mellom 12. og 16. mars, perioden rett etter innføringen av regjeringens omfattende koronatiltak.

Forskjellige utdanningsnivåer slår også ut i undersøkelsen

Undersøkelsen viser at også utdanning spiller inn på hvor godt beredskapslageret ditt er.

Blant de med høy utdanning er det 58 prosent som har ekstra mat på lager i tilfelle de må i ­karantene, mot 47 prosent blant de med lav utdanning.

Sju prosent i aldersgruppen 15 – 80 år tilhører hushold som er ekstra sårbare i forhold til matmangel dersom de blir satt i korona-karantene.

Blant de med dårlig råd, er det hele 15 prosent som er ekstra sårbare for matmangel; de har verken mat på lager, eller kan regne med å få mat levert på døren av familie og venner eller av nettbutikken.

Bygder står sterkere enn Oslo på flere måter

Det er flere 
ekstra sårbare i Oslo – ti prosent - enn i resten av landet, og færre i Nord-Norge – to prosent.

Sifo-forsker Nina Heidenstrøm,
 som har forsket på norske hjems beredskap for IKT- og elektrisitetsbrudd, har tidligere funnet klare beredskapsforskjeller mellom Oslo og resten av Norge.

– I Oslo besøker man butikkene oftere fordi de er så nærme. Butikkene brukes da i større grad som lagringssted av mat. For de som bor langt unna nærmeste butikk, blir det kanskje vanligere
 å besøke butikkene sjeldnere, og da kjøper man flere varer som man lagrer hjemme, sier ­Heidenstrøm.

Hun fremhever også lokalsamfunns evne til ressursdeling:

– I lokalsamfunn hadde det ikke så mye å si om du hadde ressursene selv, for du hadde tilgang til dem gjennom naboer og kjente.

Per Åsmund Reymert

Per Åsmund Reymert er journalist i religionsavdelingen til Vårt Land.