Bestemors gave
Jeg vet hvor jeg kommer fra. Derfor gikk jeg i tog i går. For likhet, rettferdighet og solidaritet.
Solidaritet: Streikevakter fra Fellesforbundet under gårsdagens 1. mai-markering på Youngstorget i Oslo. – Å kaste bort folks mulighet til å utvikle seg og bidra med det beste de har, er urettferdig. Men det er også dumt, skriver Kaia Storvik.
Da faren min ble født for litt over 60 år siden, bodde farmor og farfar i et lite hus uten innlagt vann og strøm. Jeg har alltid kalt det «hytta», men det var jo ikke egentlig det. Det var et hjem, som i dag ville bli sett på som veldig fattig.
Farmor, eller bestemor som jeg alltid kalte henne, fikk til sammen gå på skolen i sju år, bare annenhver dag. Som en av ti søsken begynte hun å jobbe som 13-åring. Først som gjeter, deretter som «pike», og fram til pensjonsalder som renholder. Kontrasten til mitt liv er enorm. Jeg har fått 17 års gratis utdanning og gode jobber.
Det spesielle med min og min families historie, er egentlig at den ikke er særlig spesiell i det hele tatt. Den ligner på historien til veldig, veldig mange norske familier. Folk flest har fått rettigheter og muligheter. Som de har grepet.
Bestill abonnement her
KJØP
