Det går fram av Kristelig Folkepartis merknader til regjeringens forslag, som Vårt Land har lest.
Tirsdag ettermiddag avgir Stortingets helse- og omsorgskomité sin innstilling om regjeringens forslag til ny abortlov. Der viser partiene kortene sine.
Avgjørelsen faller først når en fullsatt stortingssal skal debattere og stemme over ny abortlov 3. desember.
KrFs merknader: Dette blir stående for ettertiden
Vårt Land møter KrF-leder Dag Inge Ulstein, nestleder Ida Lindtveit Røse og helsetalskvinne Olaug Bollestad i partiets lokaler på Stortinget.
I dette intervjuet om abortloven snakker de om:
- KrFs merknader og hvorfor de stemmer nei til alt regjeringen foreslår.
- Hvorfor Ulstein mener topper i Sp, Høyre og Frp er «feige politikere».
- Veien videre etter at «saken over alle saker» for KrF er avgjort. Blir det omkamper?
– Noe i den nye loven er bra, noe er grunnleggende vanskelig, sier Olaug Bollestad, som er KrFs medlem i Helse og omsorgskomiteen.
KrF er positive til å lovfeste helsepersonells reservasjonsrett mot å utføre abort, samt kvinners rett til veiledning og oppfølging ved senabort etter uke 18.
En ny setning i formålsparagraf med «tydeligere respekt for det ufødte liv» er også bra, understreker partiet i Helsekomiteens innstilling. Men der slutter rosen i KrFs merknader:
- For det er «paradoksalt» med ord om respekt for ufødt liv når grensen for selvbestemt abort samtidig utvides, skriver partiet.
- KrF kritiserer fjerning av lovparagrafen som sier at «kravene for å få innvilget abort skal øke gradvis i takt med svangerskapets lengde». For med det forsvinner også fosterets økte vern mellom uke 18 og 22, mener KrF.
- KrF frykter at utvidelsen til uke 18 vil føre til at sårbare «kvinner som allerede føler et press for å ta abort, nå vil stå i dette presset lenger».
Derfor stemmer KrF-toppene nei til alt
– Alle KrFs tre representanter vil stemme mot hele loven. Hvorfor det?
– Hele premisset for forslaget til ny abortlov er en radikal utvidelse av grensen for selvbestemmelse til uke 18. Også når det gjelder tvillingabort, der trosser regjeringen faglige anbefalinger, sier Ida Lindtveit Røse.
Ingen i regjeringens eget abortutvalg anbefalte å utvide grensen for fosterantallsreduksjon (tvillingabort) til uke 18, påpeker KrF-nestlederen.
– I sum vil det gjøre Norge til et av landene i Europa med mest radikal abortlov. sier hun.
– Hvorfor vil dere likevel ikke stemme for det dere er for i lovforslaget?
– Vi beskriver det vi synes er bra i merknadene våre. Så fremmer vi et eget forslag. Da ivaretar vi samtidig det som er bra i lovforslaget, svarer Røse.
KrF foreslår at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et forslag til ny lovgivning «som bedre ivaretar fosterets menneskeverd, er bedre tilpasset den teknologiske utviklingen innen medisinsk diagnostikk, og balanserer hensynet til fosterets verdi og rett til liv med kvinnens trygghet og helse på en etisk forsvarlig måte».
Ulstein kaller Solberg og Vedum for «feige politikere»
Mediers opptellinger viser at det blir flertall for å utvide selve grensen for selvbestemt abort til utgangen av 18. svangerskapsuke.
Det sikrer stemmer fra partiene som har vært KrFs allierte i abortsaken: Sp, Høyre og Frp. De lar representantene sine stemme fritt.
– KrF står nå alene. Viser ikke dette at folk ikke vil ha omkamper om abort?
– Partiene som nå avgjør utvidelsen til uke 18 er Høyre, Frp og Sp. De snur kappa etter vinden. Det er feige politikere, som ikke vil være med på definere hva som er avgjørende i sånne spørsmål, og stå for programmet de er valgt inn på, sier Dag Inge Ulstein.
KrF-lederen viser til et «enormt engasjement de siste ukene» mot lovforslaget og trekker fram at 55.000 har underskrevet organisasjonen Menneskeverds opprop mot ny abortlov.
Trioen synes lite om Vårt Lands spørsmål og temperaturen stiger i møterommet:
– Du setter oss i et hjørne og sier vi er så spesielle. Men vi vil ikke utvide grensen, fordi vi vet så mye mer om fosteret i mors liv enn i 1978, da dagens lov ble vedtatt. Vi tar inn over oss konsekvensene av at flertallet i Stortinget har bestemt at vi skal tilby tidlig ultralyd og NIPT-test gratis til kvinner over 35, sier Olaug Bollestad.
Også Ida Lindtveit Røse fyrer seg opp:
– Flertallet av velgere har stemt for dagens abortlov da de stemte ved valget i 2021. Det har ikke vært noe stor bevegelse i befolkningen. KrF ønsker ikke denne utviklingen, som vil plassere Norge som et av de mest liberale landene i Europa.
Advarer mot sortering etter kjønn og Downs syndrom
En sentral kritikk KrF løfter i sine merknader, er at regjeringen ikke tar nok hensyn til hvordan en utvidet grense for selvbestemt abort vil slå ut i kombinasjon med liberaliseringene i bioteknologiloven, som Stortinget vedtok i 2020.
Særlig gjelder dette innføringen av tidlig ultralyd og NIPT-test gratis til alle gravide over 35 år .
Slik vil gravide både ha mer informasjon om fosteret tidligere, og lettere adgang til å velge abort fram til uke 18, er KrFs poeng.
– Utvidelsen gir ikke noe rettsvern for mangfold fram til uke 18, sier Olaug Bollestad.
KrF skriver «at innføringen av tidlig ultralyd og NIPT, ifølge FHI, har ført til at det ikke siden 1999 har vært registrert høyere senaborttall, hvor 3 av 4 svangerskap med Downs syndrom i Norge ender i svangerskapsavbrudd».
Vårt Land omtalte nylig oppdaterte tall om tematikken.
KrF kritiserer også at regjeringen ikke foreslår å oppdatere Bioteknologilovens paragraf 4-5, som i praksis forbyr å opplyse om abort før uke 12. Regjeringen bør vurdere å oppjustere dette tallet til uke 18, mener KrF.
Vårt Land har tidligere omtalt at Akershus Universitetssykehus advarer om at utvidet selvbestemmelse vil gjøre det mulig å ta abort på grunn av kjønn med regjeringens forslag.
KrF «mener det nå er nødvendig at endringer i abortlovgivningen følges opp med en gjennomgang av de etiske og medisinske konsekvensene for bioteknologiloven».
Vil ikke varsle omkamp om hele eller deler av abortloven
For KrF som parti representerer dagens innstilling fra Helsekomiteen og voteringen i Stortinget 3. desember et veiskille.
Abortspørsmålet har historisk vært saken over andre saker for partiet. Nå tegner størsteparten av regjeringens forslag til å bli vedtatt (se faktaboks nederst).
Med en tidligere partileder, nåværende leder og muligens en fremtidig leder samlet tar Vårt Land opp temaet: Hva blir veien videre for KrF og abortsaken?
– Hvis dere havner i maktposisjon etter valget, vil dere ta omkamp om hele eller deler av loven? For eksempel om fosterantallsreduksjon?
– Mitt råd er at KrF ikke tar noen regjeringsforhandlinger i Vårt Land, sier Olaug Bollestad til etterfølgeren.
– Dette er et felt i utvikling. Når regjeringen endrer abortloven så radikalt som nå, så vil KrF ta opp det. Det vil bli store diskusjoner fremover, sier Dag Inge Ulstein.
KrF-toppene vil heller ikke love omkamp for å få «en gjennomgang av de etiske og medisinske konsekvensene for bioteknologiloven» per nå.
– Sp tar ikke omkamp om abortloven, Høyre tar ikke omkamp, Frp tar ikke omkamp. Da står det på dere hvis det skal skje?
– Nå får vi et regelverk som ikke en gang regulerer abort på grunnlag av kjønn. Det er åpenbart at vi ønsker et regelverk for det og vil kjempe for å endre på det, svarer Ida LIndtveit Røse.
– Hva skal dere mobilisere på nå etter at abortloven er avgjort? Og bør endringen fra uke 12 til uke 18 få konsekvenser for KrFs nye program?
– Utgangspunktet blir uke 18. Vi ønsker en ny lov, som er godt beskrevet i programmet og merknadene våre, sier Røse
- Jeg håper at KrF fortsatt løfter de etiske utfordringene. Det har så stor betydning for hva slags samfunn vi vil ha, sier Olaug Bollestad.
– Spørsmål som dette blir ikke mindre viktige fremover. For eksempel dødshjelp, sier Dag Inge Ulstien.
Ingen anger i KrF
Under KrFs retningsvalg vakte det reaksjoner at Erna Solberg og Høyre åpne for å forhandle om abortloven med KrF.
Og at daværende nestleder Kjell Ingolf Ropstad og den «blå» siden i KrFs veivalg løftet det fram som en historisk mulighet.
Da KrF gikk inn i Solberg-regjeringen, fikk de gjennomslag for et forbud mot selvbestemt fosterantallsreduksjon (også kjent som tvillingabort).
– Angrer KrF på at dere åpnet den boksen?
– Vi åpnet ikke den boksen. Det var partier som hadde forslag om å utvide grensen lenge før 2018. For eksempel ungdomspartier. De andre partiene må stå for sin politikk, svarer Ida Lindtveit Røse kontant.
– Jeg tok imot 20.000 underskrifter for at vi måtte gjøre noe med fosterantallsreduksjon. Spesialister etterlyste en oppklaring av regelverket. Disse etiske debattene vil komme og vi må ta dem. Da, min gode mann, kan du ikke skylde på KrF. Hvert parti må stå for sitt, sier Olaug Bollestad.
---
Regjeringens forslag til ny abortlov
- Ny formålsparagraf – loven skal ha et todelt formål: sikre ivaretakelsen av den gravides rettigheter og vern om ufødt liv.
- Kvinners rett til selvbestemt abort utvides fra uke 12 til uke 18.
- Fosterantallsreduksjon defineres som abort, og den gravide skal ha rett til selv å avgjøre om antallet fostre skal reduseres fram til uke 18, innenfor grensen av det som er medisinsk forsvarlig.
- Kvinner får lovfestet rett til veiledning og informasjon, enten de velger å avslutte eller fullføre svangerskapet. Kvinner som velger abort, får lovfestet rett til oppfølgingssamtaler i etterkant.
- Dagens ordning med abortnemnder reformeres. Dagens nemnder legges ned, og det opprettes nye for å vurdere søknader etter 18. svangerskapsuke.
- De nye nemndene skal ledes av en lege, ha ytterligere ett medlem med helse- eller sosialfaglig kompetanse og ett medlem med juridisk kompetanse. Flertallet i nemndene skal være kvinner.
- Av hensyn til forbudet mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne, skal medisinske tilstander hos fosteret ikke gi en direkte adgang til å innvilge abort. Det skal ikke være tilstanden i seg selv, men den betydning fosterets tilstand får for svangerskapet, fødselen, barnets oppvekst og omsorg for barnet som kan gi grunnlag for abort etter 18. svangerskapsuke.
- Retten helsepersonell har til å reservere seg mot abort av samvittighetsgrunner videreføres og lovfestes.
- Kilde: NTB, Helse- og omsorgsdepartementet
---
