Det går fram av Venstres andre og siste utkast til nytt partiprogram, som ble offentliggjort 12. november.
Et stort flertall i programkomiteen ønsker at Venstre skal «arbeide for en utredning av selvbestemt assistert livsavslutning i Norge».
Kun to av komiteens 13 medlemmer vender tommelen ned. Én av dem er sentralstyremedlem og leder for Venstres kvinnenettverk, Solveig Schytz:
– For meg er det et grunnleggende verdisyn og samfunnssyn at vi i møte med sykdom og lidelse skal bekjempe sykdom, gi hjelp til å leve og lindre smerte, ikke gi hjelp til å dø, sier hun til Vårt Land.
Å åpne for assistert selvmord vil kunne «legge et enormt press på mange sårbare mennesker», frykter Schytz.
Dødshjelp-bølge i partier
Fremskrittspartiet er i dag eneste parti som har vedtatt å tillate aktiv dødshjelp «i noen situasjoner» og «regulert av et strengt lovverk».
I den norske befolkningen har undersøkelser vist et flertall for aktiv dødshjelp i noen år nå, men politikerne på Stortinget har vært mer forsiktige.
Men nå kan det være en dødshjelp-bølge på gang i flere partier før landsmøtene våren i valgåret 2025.
NRK meldte i oktober at Mani Hussaini i Arbeiderpartiet og Nicholas Wilkinson i SV begge vil løfte spørsmålet om en dødshjelp-utredning på sine partiers landsmøter.
Og i Venstre er det altså duket for omkamp, etter at et lignende forslag ble vraket av landsmøtet i 2020.
Sterke menneskehistorier: – Et dypt personlig spørsmål
Nyslått Unge Venstre-leder Omar Svendsen-Yagci tilhører det store flertallet i Venstres programkomité, som nå går inn for en utredning.
– Dette har Unge Venstre jobbet for i en årrekke. Å avslutte sitt eget liv er et dypt personlig spørsmål, som samfunnet ikke bør moralisere over. Mennesker i en svært sårbar situasjon bør få hjelp til å sikre seg en verdig død om de ønsker det, sier han til Vårt Land.
Han viser til historien som dansk TV2 har fortalt om Ebbe Preisler (81), og som norsk TV2 har omtalt her hjemme. Han skal ha tatt livet av kona Mariann (80), som var rammet av Parkinson og demens, for å spare henne for store smerter og redsel. På forhånd hadde paret etterlyst en mulighet – i avisen Politiken – til en verdig død for henne med piller.
Preisler er nå siktet for drap, men datteren ser i likhet med faren på det som en kjærlighetserklæring, ifølge dansk TV2.
– Mennesker i en sårbar situasjon ender et langt liv på uverdig vis, sier Unge Venstre-leder Omar Svendsen-Yagci til Vårt Land.
Endret begrepsbruk: Fra dødshjelp til livsavslutning
Også i Norge har personlige historier blåst liv i debatten.
«Kjære politikere, det er på tide å behandle spørsmålet om assistert livsavslutning politisk», skrev forsker og tidligere statssekretær for Ap, Henrik Thune, i en mye lest kronikk i Aftenposten i oktober.
Der forteller han om sønnen Tobias, som døde av aggressiv kreft bare 24 år gammel, før han rakk å få oppfylt ønsket sitt om å få avslutte livet sitt i Sveits hvis kreften var uhelbredelig.
Sveits er, sammen med Spania og Tyskland, et av landene i Europa som tillater assistert livsavslutning eller selvmord. Det er særlig denne formen for hjelp til å dø som har blitt løfte fram i årets debatt i Norge og som Venstre nå foreslår.
Forskjellen fra det mer kjente begrepet aktiv dødshjelp er at man hjelper noen til å ta sitt eget liv. Aktiv dødshjelp vil derimot si å «ta livet av en person etter denne personens frivillige forespørsel», ifølge Store norske leksikon.
Skråplanseffekten? – Det er jeg ikke bekymret for
Skråplanseffekten er et begrep som gjerne dukker opp i vanskelige etiske debatter, som dem om aktiv dødshjelp og assistert selvmord.
Det norske akademis ordbok definerer den slik: «Det at (moralske) grenser flyttes som en konsekvens av lovendring i enkeltsaker»
Frykter Unge Venstre-lederen at moralske grenser skal flytte seg med assistert selvbestemt livsavslutning i Norge og at det kan åpne døra for noe vi kanskje ikke ønsker oss senere?
– Nei, det er jeg ikke bekymret for, sier Omar Svendsen-Yagci til Vårt Land.
– Det er ikke et mål å liberalisere så mye som mulig, men å sikre selvbestemmelse over egen kropp med gode regler og mekanismer, fortsetter han.
På spørsmål om de kan være nyttig med mer kunnskap om assistert selvmord, svarer Solveig Schytz i programkomiteens mindretall:
– Det vil være nyttig med mer kunnskap om hvordan lovverk og praksis har utviklet i landene som har åpnet for det, men jeg ønsker ikke en utredning av hvordan vi kan innføre dette i Norge.
