Ei etiopisk kvinne på 65 år med dårlig helse skal deporteres til Etiopia, så snart papirene som gjør at hun slipper inn i landet er i orden, meldte Vårt Land onsdag.
Kvinnen kom til Norge fra Etiopia høsten 1999, søkte asyl og fikk avslag.
Etter 25 år i Norge kommer hun til å etterlate seg både barn og barnebarn her. I Etiopia har hun ingen familie igjen.
Rødt mener kvinnen burde få opphold, og Venstre mener på generelt grunnlag at medmenneskelighet også må ivaretas i slike saker.
---
Dette er saken
- Onsdag skrev Vårt Land om ei etiopisk kvinne (65) som skal utvises fra Norge.
- Kvinnen ble ikke omfattet av Solberg-regjeringens forslag til engangsløsning for utlendinger med mer enn 16 års oppholdstid i Norge.
- Talsperson i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) Jon Ole Martinsen mente lovgiverne måtte reagere.
- Rødt mener kvinnen burde fått opphold, uten at det ville skapt presedens.
- Venstre mener på generelt grunnlag at medmenneskelige hensyn også må ivaretas i slike saker.
---
«Hjerterått system»
– Denne saken viser hvor hjerterått det norske systemet er, skriver Tobias Drevland Lund, innvandringspolitisk talsperson og stortingsrepresentant for Rødt, i en e-post til Vårt Land.
– Her skal altså myndighetene sende ut en syk 65 år gammel bestemor som har bodd her nesten like lenge som jeg har levd. Og tilbake til hva? Et land hun ikke har familie eller nettverk i lenger, og som ikke akkurat er skolebok-eksempelet på trygt land,
Han mener kvinnen burde få opphold i Norge, uten at det ville skapt presedens.
Det er uforståelig at mennesker kan behandles på den måten i Norge, mener Drevland Lund.
«Rødt har sammen med flere andre partier på Stortinget kjempet lenge for å få en slutt på dette, og å gi lengeværende asylsøkere rett til opphold her», skriver han.
Rødt-politikeren sier dette eksempelet viser hvor viktig det er å fortsette å kjempe denne kampen.
– Kaldt og firkantet system
Emma Lind (V), som er inne som vara i justiskomiteen for stortingsrepresentant Ingvild Thorsvik, vil ikke gå inn i konkrete enkeltsaker, men sier i en melding til Vårt Land at dette er en av flere vonde saker som vi har sett de siste årene.
«På generelt grunnlag mener jeg at regelverket er i overkant rigid, og vi ser ofte at medmenneskelige hensyn er helt borte fra beregningen», sier hun og legger til:
«På toppen av det hele ser vi også en sak som vil få stor innvirkning på både barn og barnebarn, og der vedkommende ikke har en sterk tilknytning til hjemlandet».
Lind mener det stort sett utvises for lite skjønn i forvaltningen, og hun synes det er beklagelig at kvinnen ikke ble omfattet av Solberg-regjeringens engangsløsning.
«Framover mener jeg at medmenneskelige og personlige hensyn også må ivaretas i slike saker, hvis ikke ender vi opp med et kaldt og firkantet system som ender opp med å dytte enkeltmennesker enda lenger utenfor samfunnet. Et slik samfunn vil jeg ikke ha», sier hun.
Utfordret lovgiverne
Talsperson i Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) Jon Ole Martinsen uttalte til Vårt Land tidligere denne uken at dette eksempelet viser hvor inhumant og strengt regelverket og politikken på dette feltet er i dag. Han mente lovgiverne måtte reagere.
– Denne saken kan ingen være stolte av, sa han til Vårt Land.
– Avgjørelsen om å pågripe og tvangssende henne til Etiopia er grovt urettferdig. Her er det så mange sterke menneskelige hensyn som taler for at hun skulle hatt opphold i Norge, sa Martinsen til Vårt Land.
