Det koster å være personlig. Partiet har brukt 7000 kroner i frimerker. KrFs nye leder Dag Inge Ulstein har satt av torsdag kveld og natt til å skrive en personlig hilsen til alle 271 lokallagsledere.
Sammen med sine nærmeste rådgivere har han forskanset seg på hjørnekontoret sitt på Stortinget.
Den kristne gospelkjendisen Kirk Franklin dundrer fra en laptop. Stemningen er på topp.
– Dere, nå mangler jeg adressen til Øyvind i Nissedal og Jorunn i Harstad, utbryter Ulstein.
Tre rådgivere langer frimerker, adresser og konvolutter til partilederen.
Dette er ingen botsøvelse.
— Dag Inge Ulstein
– Har du ikke e-postadressen til lokallagslederne dine, Ulstein?
– Hehe, det har jeg, men jeg synes et brev er mer personlig, sier den nye lederen av KrF, Dag-Inge Ulstein.
Ulstein er ekstra motivert i kveld. Han har nettopp fått et personlig håndskrevet brev. Det er fra et partimedlem. Hun ønsker å gi den ferske partilederen en oppmuntring.
Ulstein trykker brevet inntil brystet.
– Jeg blir rørt av dette, sier Ulstein mens han leser brevet inni seg.
Tid til det viktigste
På veggen henger et av KrFs slagord: «tid til det viktigste». I kveld har de tatt seg tid til nettopp det.
– Vi må være ærlige på at vi har en krevende tid bak oss. Det har vært veldig mye fokus på helt andre ting enn på politikk, sier Ulstein.
Det er folka i denne brevbunken det handler om, kombinert med verdiene i partiet vårt
— Dag Inge Ulstein, KrF-leder
På bordet har Ulstein og rådgiverne et norgeskart. På kartet er alle lokallagene i KrF er markert i rødt. Det er tett langs kysten, men jo lenger nord du kommer, er avstanden mellom lokallagene større.
Ulstein løfter opp KrF-kartet.
– Dette representerer laget vårt! Det ser kanskje ut som vi holder på å bryte sammen, men vi gjør ikke det.
Ulstein slår engasjert ut med armene sine og løfter bunken med brev.
– Poenget mitt er: det er folka i denne brevbunken det handler om, kombinert med verdiene i partiet vårt. Det er viktig å se fremover og se på verdiene som samler oss, forteller Ulstein.
Landet trenger en ny regjering, sier Ulstein og peker på at målet til partiet fortsatt er den samme: et tydelig verdidrevet sentrumsparti som står opp et samfunn med plass til «absolutt alle».
– Hva ønsker du å formidle?
– Jeg begynner aller først med å være ærlig med at vi har stått i en vanskelig situasjon. Og så ønsker jeg å minne oss alle om de lange linjene i KrFs politikk som er verdiene og prinsippene partiet er bygget på, og hvordan disse er minst like relevante i dag. Om ikke mer, sier Ulstein.
Alle presidentens menn
– Nei, dere, skal vi hive oss rundt, sier Ulstein til rådgiverne sine.
Rådgiverne og Ulstein fordeler oppgavene imellom seg. Tonen er lett. Arbeidet er godt organisert, men de finner raskt ut at Ulsteins håndskrift ikke er fin nok til å skrive postadresser på konvoluttene.
– Men si meg, hva er formålet med brevet, er det en slags botsøvelse?
– Det har vært noen uker og måneder som vi skulle vært foruten. Det er så mange ting som jeg skulle ønske var annerledes. Men botsøvelse er ikke dette, slår Ulstein fast.
Ulstein tenker seg om før han legger fra seg penn og papir.
– Jeg kjenner på et veldig ansvar for å være med og se et vendepunkt for partiet vårt. Noe som gjør at vi kan se verdien av det vi holder på med, og hvor viktig det er. Det tror jeg mange i partiet gjør.
– Men selv om brevskriving er veldig personlig og fint, er det vel ikke løsningen på tillitskrisen dere står i?
– Nei, men jeg håper at det kan minne oss på hvorfor det er verdt å slåss for KrFs verdier.
Ikke fokus på velgerne
Ulstein vil ikke ha fokus på meningsmålinger og velgere.
– Jeg tror det er lett for et parti å tenke at vi må skyndte oss å få velgere ned fra gjerdet. Men skal vi bygge noe som står seg over tid, må vi begynne med laget vårt.
Ulstein stopper opp og legger hånda til hjertet sitt.
– Hvis vi ikke har engasjementet her inne, så har vi bare ingen sjanse.
Han reiser seg opp.
– Jeg har bare så lyst til å si til folka våre, om det er Øyvind i Nissedal eller Jorunn i Harstad, at de har investert så utrolig mye tid på KrF. Jeg har lyst til at de skal vite at vi har sett det, og at vi takker dem for det.
Ambisjonene til Ulstein er store. I brevet skriver han at KrF har et nedslagsfelt i en bred kristelighet over hele landet, i motsetning til dagens oppslutning som kun gir stortingsrepresentanter på Sør- og Vestlandet.
«Vi (...) er nå et folkeparti med medlemmer, tillitsvalgte og velgere som er eldre og yngre, høykirkelig og lavkirkelige, tvilende og troende», fortsetter brevet.
Ulstein vedkjenner likevel at veien dit er lang.
Vårt Land har tidligere skrevet om at partiet er lite og fallende blant medlemmer i Den norske kirke og at halvparten av KrFs velgere kommer fra frikirker.
Åtte timer med brevskriving
Ved midnatt nærmer Ulstein og rådgiverne seg. Men klokken passerer 02.00 natt til fredag før Ulstein er ferdig med brevbunken og kan forlate Stortingsbygningen. Da hadde Vårt Land dratt hjem for lenge siden.
– Et siste spørsmål før vi går: er det andre som fortjener å få et brev av deg, som for eksempel de to andre stortingsrepresentantene til KrF (Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad, red.anm.)?
– Vi sender ikke brev til hverandre, vi snakker heldigvis med hverandre, sier Ulstein.
Men det er ikke bare lokalpolitikerne som får et brev fra Ulstein.
Også Vårt Land får en hilsen i papirform: «KrF vil overraske – også dere! Med vennlig hilsen Dag Inge Ulstein».
