Ap-nestleder og programkomiteleder Tonje Brenna la mandag morgen frem førsteutkastet til nytt stortingsprogram for partiet.
På tros- og livssynsfeltet har partiet ryddet i løfter fra forrige korsvei. Og Ap inntar nå en stadig hetere debatt om offentlig livssynsstøtte med justeringer fra forrige program.
- I forrige program lovet Ap å sikre tros- og livssynssamfunn «forutsigbar» finansiering.
- Nå heter det at Den norske kirke skal sikres «et godt grunnlag for sin virksomhet». Og andre trossamfunn «fortsatt støtte».
Det kan leses som om Ap gir seg selv større handlingsrom. Tre borgerlige partier går alt nå for kutt i støtten.
Flertallet i Høyres programkomité lover å redusere de totale kostnadene på livssynsfeltet, meldte Vårt Land 9. september.
Regjeringen som Brenna selv sitter i, vil om ikke lenge sette ned et utvalg som skal gjennomgå hele tros- og livssynsstøtten. Det varslet livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) i Vårt Land 20. september.
Brenna avviser at Ap gir signal om pengetørke
I samtale med Vårt Land vil ikke Brenna være med på at formuleringene Ap nå velger innebærer en ny kurs.
– Kan Den norske kirke og andre livssynssamfunn regne med et lavere nivå på overføringer i fremtiden?
– Nei, det er ikke det man skal regne med. Man skal lese programmet og føle det som er sant: At Ap er opptatt av å sikre et godt til grunnlag både for folkekirken og for andre tros- og livssynssamfunn, sier lederen for Aps programkomité.
– Men ord som «et godt grunnlag» er jo noe annet enn løfte om forutsigbar finansiering?
– På sitt beste er det jo begge deler. Vi er opptatt av å slå ring om alle tros- og livssynssamfunn, og å anerkjenne fullt ut at Den norske kirke er i en annen stilling enn de andre tros- og livssynssamfunnene. Vi er opptatt av å være forutsigbare når det gjelder finansiering, svarer Brenna.
Vil «støtte opp om» STL
I avsnittet om et livssynsåpent samfunn i Aps programutkast, skjuler deg seg også en blank nyhet:
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) omtales for første gang i et Ap-program:
Ap vil nå «støtte opp om Samarbeidsrådet for tro- og livssyn sitt viktige dialogarbeid».
Når Vårt Land tar opp det nye punktet, poengterer Brenna at religiøse miljøer er enormt viktige i folks liv og at livssynsorganisasjoner engasjerer seg for mennesker i kriser:
– Da det ble krig i Gaza, var jeg på dialogmøter både med muslimer og andre troende. De kommer med nyttige innspill om hvordan vi skal håndtere ulike situasjoner som slår inn i vår befolkning, sier Ap-toppen.
Hun utdyper:
– Det skulle jo bare mangle at ikke politikken både inviterer ulike miljøer inn til dialog der de kan si hva de mener – og at politikerne er interessert i å lytte til hva ulike miljøer formidler.
Ap varsler håndslag til folk i krevende brudd med tro
Dokumentet som Tonje Brenna presenterte på Rosenholm barneskole på Holmlia sørøst i Oslo, der hun selv var elev på 1990-tallet, er vel å merke ennå ikke Aps politikk.
Først skal utkastet behandles av Aps partiorganisasjon før det endelige programmet vedtas av landsmøtet våren 2025.
Selv om Brenna understreker at programkomiteen har ønsket å holde rimelig stø kurs i trospolitikken, så har den også funnet rom til noen nye punkter på feltet. De ønsker at Ap skal gå inn for å:
- «Støtte opp om initiativer som bidrar overfor mennesker i krevende religiøse bruddprosesser».
- «Øke mangfoldet i samtaletjenestene på offentlige institusjoner, slik at det speiler befolkningens behov».
– Er det siste et signal om for eksempel flere fengselsimamer? Eller at Ap vil prioritere statens familievern fremfor kirkens familievern?
– Nei, det er ikke et signal om det, svarer Brenna.
Løfter fram innsats for livssynsnøytrale seremonirom
Ap lover også arbeid sammen med kommuner for flere livssynsnøytrale seremonirom. Det har partiet også hatt i tidligere menyer over løfter.
– Kan det være aktuelt, som Rogaland Ap lovet i lokalvalgkampen, å finne ordninger der også kirkerom tas i bruk som livssynsnøytrale?
– At vi har programfestet slikt før, har jo gitt uttelling. Det er jo flere livssynsnøytrale seremonirom enn for få år siden. Så er det jo mange kommunepartier og fylkespartier som er veldig engasjerte og konkret jobber med endringer i sine nabolag. Uansett hva du tror eller ikke tror, skal du kunne ha verdig markering.
