Fredag fortalte barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) at hun jobber med å sette ned et utvalg som skal gjennomgå dagens støtteordning for tros- og livssynsfeltet.
Toppes nyhet treffer midt i en pågående debatt om finansieringen av feltet, ledet an av Høyre.
Høyre har varslet at de vil kutte i støtten til tros- og livssynssamfunn og endre modellen for fordeling. Lengst av alle går stortingsrepresentant Nikolai Astrup, som i et intervju i VG foreslår å kutte all statlig støtte.
Innsparing skal imidlertid ikke være motivasjonen for Toppes utvalgsarbeid, som har pågått siden i vinter. Grunnloven skal også ligge fast. Det betyr at prinsippet om likebehandling videreføres og at Den norske kirke skal være landsdekkende.
– Dette er gledelige signaler fra Toppe, sier kirkerådsleder Harald Hegstad i Den norske kirke (DNK).
– Jeg og alle våre 25 medlemskirker ser frem til å bidra i arbeidet, skriver generalsekretær i Norges kristne råd, Erhard Hermansen, på Facebook.
– Unngå omkamper
– Vi skal ikke ha en ny stor ny debatt om vi skal finansiere trossamfunn eller ei. Men vi skal nå se på om det finnes en bedre modell enn i dag, sa Toppe til Vårt Land da hun presenterte arbeidet.
Også generalsekretær Birte Nordahl i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) er glad for Toppes klargjøring:
– Jeg tror det var klokt av Toppe å sende et tydelig signal om at hun ikke ønsker en debatt om hvorvidt tros- og livssynssamfunn skal finansieres, men hvordan de skal finansieres. Mange ble lettet over dette etter den siste ukas debatt, skriver hun i en SMS.
Kirkerådsleder Hegstad er en av mange som peker på at den nåværende finansieringsmodellen ikke er bærekraftig. Den legger til grunn at trossamfunn utenfor DNK skal ha samme støtte per medlem som DNK. Når antall medlemmer i DNK synker, får andre trossamfunn mer.
Det er en viktig grunn til at utgiftene til tros- og livssynsfeltet har vært økende.
– Staten har ikke ordentlig kontroll over de samlede utgiftene, sier Hegstad.
Dersom utvalget skal kunne ta gode beslutninger, må et godt faktagrunnlag være på plass, fremhever han.
– Jeg håper utvalget vil legge vekt på å finne en løsning som er mest mulig samlende, både for tros- og livssynsfeltet og med tanke på et bredt politisk flertall, så vi unngår omkamper.
Jeg håper utvalget vil legge vekt på å finne en løsning som er mest mulig samlende, så vi unngår omkamper
— Harald Hegstad, leder i Kirkerådet
Utvalget skal settes ned senere i høst, og mandatet er ikke klart ennå. Både DNK og STL har bidratt med innspill til mandat og utvalg, ifølge Toppe.
Hegstad bekrefter at DNK har hatt løpende kontakt med departementet.
Ønsker forutsigbarhet
Også Nordahl mener den nye finansieringsmodellen må utredes grundig, slik at den «både ivaretar likebehandlingsprinsippet» og «er bærekraftig i Norge i lang tid fremover».
– Vi ønsker brede forlik som kan gi forutsigbarhet og ro rundt rammevilkårene, skriver hun.
STL er en paraplyorganisasjon som samler mange ulike trossamfunn, som Det mosaiske trossamfunn, Human-Etisk-Forbund og Buddhistforbundet. Også Den norske kirke og Norges kristne råd er medlemmer.
På spørsmål om det finnes ulike syn internt blant medlemmene på hvordan en statlig støtteordning skal være, og hvordan de i så fall vil jobbe for å ivareta ulike interesser, svarer Nordahl:
– I vårt forbund er både majoriteten og minoriteter medlemmer, så det sier seg selv at det finnes mange og ulike meninger. Vi har allerede hatt en arbeidsgruppe som før sommeren leverte et viktig forarbeid, og fortsetter med nye tiltak utover høsten.
