Debatten toppet seg denne uken, da Høyres Nikolai Astrup stilte opp for VG i Jakob kirke om at det måtte «være mulig å tro uten statsstøtte».
Når Vårt Land møter Toppe (Sp) på statsrådens kontor fredag morgen, avdekker hun arbeid som faktisk har pågått et helt halvår:
Et regjeringsnedsatt utvalg skal komme. Det skal gjennomgå dagens støttesystem for tros- og livssynsfeltet. Og Toppe vil ha alternativer på bordet.
Grepene har blitt tatt «under radaren» - og bortenfor overskrifter - i dialog med hovedaktører på feltet
Senterparti-statsrådens kurs er klar:
– Vi skal ikke ha en ny stor ny debatt om vi skal finansiere trossamfunn eller ei. Men vi skal nå se på om det finnes en bedre modell enn i dag. En modell som både sikrer fremtiden til Den norske kirke som landsdekkende folkekirke - samtidig som vi likebehandler med andre tro og livssyn samfunn.
Under radaren har samtaler pågått - aktører er med
Nå vil statsråden med ansvar for livssynsfeltet selv kjøle ned debatten.
– Fra i vinter har jeg jobbet med denne saken. Jeg har fått innspill om både utvalg og mandat fra Den norske kirke og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL), avslører Toppe.
De har sammen snakket om behovet for å gå gjennom dagens finansieringsmodell.
– Meldingen min nå er at et ekspertutvalg skal vurdere finansieringsordningen. Vi skal kommer tilbake til endelig mandat og hvem som skal sitte i utvalget – det er ikke klart i dag, opplyser Sp-statsråden.
Mandatet er ennå ikke spikret. Og utvalget vil bli satt ned senere på høsten.
Mandat kommer - men noe er alt klart
Men et knippe premisser for arbeidet er klare:
- Utvalget settes ikke ned for at det skal spares penger. Eller kutte eller fjerne støtte.
- Grunnloven skal ligge fast: Prinsippet om likebehandling av trossamfunn skal være der. Samt at Den norske kirke skal være landsdekkende.
Toppe vil gi to overordnede bestillinger til utvalget:
- Kartlegge hva som er utfordringer med dagens modell
- Komme med en tilråding til minst én modell.
Utvalget vil få klare rammer for hva det ikke skal.
Det er klart at det det som kommer frem fra Høyre er en stor trussel mot folkekirken som vi har i dag.
— Barne- og familieminister Kjersti Toppe
Hardt ut mot Høyre
– Det Høyre nå holder på med, er jo en av grunnene til at vi setter ned utvalget med regjeringens egne premisser, poengterer Toppe.
– For nå hører vi jo debattene der ute. Det er klart at det det som kommer frem fra Høyre er en stor trussel mot folkekirken som vi har i dag.
– En trussel?
– Begge forslagene til programkomiteen innebærer jo en stor svekkelse og trussel mot folkekirken, svarer hun.
– De kan snakke så mye de vil om at de allikevel skal ivareta folkekirken. Men du ikke ha en landsdekkende folkekirke i Norge uten en statlig ordning for trosstøtte.
Serverer det hun kaller «knalltydelig» premiss
Det skal - ifølge Toppe - været et «knalltydelig» premiss i rammene for utvalget. Det andre like klokkeklare utgangspunktet er likebehandling.
– Innenfor dette er vi nødt til å se om det finnes andre måter å gjøre det på, som er mer bærekraftig over tid, som ikke er så sårbar opp mot medlemsutviklingen i Den norske kirke.
Prinsippet i dag er at at andre trossamfunn enn Den norske kirke skal få lik økonomisk pengestøtte per medlem, som det kirken får. Når kirkens medlemstall synker, gir det økt støtte til andre trossamfunn.
– Kan det i fremtiden gå mot forskjell i støttesats for medlemmer i Den norske kirke - og de andre trossamfunnene?
– Vi vil be utvalget se på nye modeller – noe annet enn i dag. Hvis det ikke skal være likt, må det kunne dokumenteres at noen har et ansvar som ikke andre har. Den norske kirke har oppgaver som landsdekkende. Men jeg vil ikke si mer nå – enn at utvalget skal belyse dette.
Heller endre Grunnlovens likebehandling?
Målet hennes er klart: En tilråding fra utvalget, der alle aktører på tros- og livssynsfeltet skal føle seg ivaretatt. Men det kan være ulike måter å sikre dette på. Utvalget får klare rammer om hva det ikke skal.
– Et opplegg for heller å sette Grunnlovens paragraf om likebehandling under lupen er altså uaktuell?
– Ja. I samtalene med aktørene på feltet opplever jeg at de ønsker utvalg som ser på modeller. Risikoen med at Den norske kirke ville falle i medlemstall var jo skildret alt i arbeidet med den nye trossamfunnsloven i 2020, svarer barne- og familieministeren.
Toppe var i gang før Høyre gikk i felten
Toppe er bestemt om at «alt» i dagens støttesystem ikke skal løftes opp igjen på nytt.
– Det er ikke lenge siden vi hadde vi vedtok ny trossamfunnslov - med dagens finansiering. Høyre satt faktisk i regjering da – og hadde forøvrig statsministeren, påpeker Toppe.
Det var Høyres Tage Pettersen som i et intervju med Vårt Land sparket i gang debatten om ny trosfinansiering i februar i år.
– Var du i gang med forberedelse av endringer alt før Pettersen gikk hardt ut?
– Ja, det var jeg.
Fra i vinter har jeg jobbet med denne saken.
— Kjersti Toppe, barne- og familieminister
– Er det åpent for å se på kirkeskatt eller medlemsavgift?
– Kirkerommet skal være åpent for alle når det offentlige, stat og kommune skal finansiere. Det skal ikke være betaling for å komme inn – og for andre ting. Det kommer vi til å være veldig tydelige på i utvalgsmandatet.
Blå partier har noe på gang. Toppe: – Senk skuldrene
Deler av opposisjonen har alt varslet at den kan komme til å ta opp dagens finansieringsordning når trossamfunnsloven behandles av Stortinget på senhøsten.
– Men når vi nå tar dette ansvaret og setter ned utvalget, sa kan Stortinget senke skuldrene, mener Toppe.
Utvalgsarbeidet vil ta noe tid. Selv håper Toppe at det kan være landet før neste sommer. Men et stortingsforslag om endret ordning vil da ikke være mulig før i neste regjeringsperiode.
– Jeg vil gi sektoren trygghet og forutsigbarhet og parkere debatten om de faktisk fortjener statsstøtte eller om folkekirken kan bestå. Men vi må se på finansieringmodellen på nytt. Jeg er blitt overbevist om at vi må faktisk sette i gang dette arbeidet. For å fortsette som før, kan skape større bekymringer i sektoren.
---
Kamp om kroner
- I fjor vedtok Stortinget å bevilge 2,56 milliarder kroner i rammetilskudd til Den norske kirke og 1,1 milliarder til andre tros- og livssynssamfunn.
- Det var et rekordhøyt beløp på 3,66 milliarder kroner.
- Tre partier sier rett ut at bevilgningene må senkes: Høyre, Frp og Venstre. De tre har håp om borgerlig makt neste år.
---
