Nyheter

Måtte legge ned tilbud som hadde god effekt

KOMMUNEUNDERSØKELSE: Kamp om fagfolk, tilbud som legges ned, og flere unge som trenger hjelp. Kommunene må tenke nytt for å ivareta sine unge.

– Det kan virke som det er for lite ressurser i forhold til trykket, oppsummerer Lena Johansen. Hun er virksomhetsleder i Alta kommune.

Vårt Land har nylig fortalt at norske kommuner sier de hjelpe barn og ungdom med psykiske helseutfordringer. Hele 9 av 15 norske kommuner sier de er «helt» eller «delvis uenige» i at de har nok ressurser til barne- og ungdomspsykiatri. «Helt uenig» var svaret fra Alta.

Johansen forteller om ungdom som blir henvist til BUP, barne- og ungdomspsykiatrien. Når de er ferdigbehandlet, er det kommunen som skal følge opp videre. Da er det ofte helsesykepleiere som får ansvar for unge med komplekse diagnoser.

– Det binder opp kapasitet som skulle vært brukt til forebyggende arbeid, forteller hun.

Behovet for psykisk helsehjelp har økt

Inntil nylig hadde de et såkalt Fact ung-team som hjalp ungdom med ulike komplekse utfordringer.

– De skapte relasjoner som blant annet fikk skolevegrere til å møte opp på skolen, forteller hun.

Men fordi spesialisthelsetjenesten har hatt utfordringer med å levere på fagressursene de skulle, ble tilbudet avviklet.

Samtidig som behovet for psykisk helsehjelp har økt lavt ned i alder har kompleksiteten blitt større de siste fem årene, ifølge Johansen.

– Trykket ble ikke mindre etter pandemien, sukker hun.

Johansen trekker frem to stikkord: Utenforskap og identitet.

– Også fanges det ikke opp før komplekse vansker får etablert seg.

---

Undersøkelsen

  • Vårt Land sendte ut en e-post til en rekke norske kommuner der vi spurte hvorvidt de opplevde å ha nok ressurser på områder som helse, skole, barne- og ungdomspsykiatri, bolig, barnevern, psykiatri og språkopplæring.
  • Kommunene vi har spurt har alle høy differanse mellom hvor mange flyktninger de har blitt anmodet av Integrerings og mangfoldsdirektoratet om å ta imot og hvor mange de har sagt ja til å ta imot i år.
  • 15 kommuner har svart.
  • Spørsmålsstillingen til denne aktuelle saken er «Har din kommune nok ressurser innen barne- og ungdomspsykiatri?». Det gjelder alle kommunens innbyggere, ikke bare nyankomne flyktninger.
  • I ettertid har vi utvidet begrepet barne- og ungdomspsykiatri til å gjelde psykisk helse blant barn og unge. På den måten favnes alt fra forebyggende tiltak til mer omfattende tiltak.

---

Prisgitt frivilligheten

Litt lenger sør, i Tromsø, er Anne Lium Berger seksjonsleder med ansvar for barn og unge.

«Delvis uenig», svarte kommunedirektøren på spørsmålet om de hadde nok ressurser på barne- og ungdomspsykiatri.

– Vi har en enorm pågang på lavterskeltilbud innen psykisk uhelse, sier Berger som påpeker at de kaller det psykisk helsehjelp ikke psykiatri.

TROMSØ: Anne Lium Berger er xx i Tromsø kommune.

Tromsø har nok kompetanse, men de mangler ansatte. Kommunen er ifølge Berger avhengige av frivilligheten for å gi lavterskeltilbud til unge.

– Vi vil styrke kommunens samarbeid med frivilligheten, forteller Berger.

Færre penger, mindre antall hender

«Delvis uenig» svarte Sandefjords kommunedirektør på Vårt Lands spørsmål om de hadde nok ressurser på barne- og ungdomspsykiatri.

Seksjonsleder for oppvekst og helse, Grethe Kahrs Andersen, stiller seg bak den oppfatningen. Hun vil likevel nyansere hva som ligger i «tilstrekkelig med ressurser».

– I internasjonal sammenheng bruker Norge mye ressurser på barn og unges psykiske helse. Samtidig er det krevende økonomisk for Sandefjord som kommunene for øvrig i Norge.

– Kort sagt, det er færre penger og et mindre antall hender til å utføre oppgavene, sier Andersen og presiserer at i deres tjenester brukes betegnelsen psykisk helsehjelp, ikke psykiatrisk hjelp.

ØKT BEHOV: Seksjonsleder for barn og unge i Sandefjord, Grethe Kahrs Andersen registrerer et økt behov for tiltak innen en rekke områder.

Hjelper foreldre med å mestre foreldrerollen

Også i Sandefjord har de sett en økning i psykisk strev blant unge etter pandemien. Men ifølge Andersen kan det se ut som om dette stabiliserer seg noe nå.

– I dag er det flere som tar kontakt med helsesykepleiere i skolen, i tillegg til at tjenesten Psykisk helse barn og unge også har mer komplekse og alvorlige saker som gjelder psykiske lidelser, forteller Andersen.

I tillegg ser kommunen en økning i behov for foreldre og pedagogisk personell til å mestre foreldrerolle, klasseledelse og til å støtte barn og unge i sin oppvekst, ifølge Andersen.




Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm

Inger Lise Hammerstrøm er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter