Mellom hvitmalte kystbyhus ligger et stort grått teglsteinshus med Røde Kors logo. Til Fellesverket i Sandefjord kommer unge for å spille dataspill, drikke islatte med sjokoladesaus eller bare være med andre på sin alder.
Felles for flere av ungdommene er at de strever med noe.
Ungdom som strever er ikke unikt for Sandefjord.
To tredjedeler av kommunene Vårt Land har spurt, sier seg «helt» eller «delvis uenige» i at de har nok ressurser til å hjelpe barn og ungdom med psykiske helseutfordringer.
---
Vårt Lands undersøkelse
- Vårt Land sendte spurte 15 norske kommuner hvorvidt de opplevde å ha nok ressurser på områder som helse, skole, barne- og ungdomspsykiatri, bolig, barnevern, psykiatri og språkopplæring.
- Felles for de spurte kommunene er at de har vedtatt å ta i mot langt færre flyktninger enn de ble anmodet om i år.
- Spørsmålsstillingen til denne aktuelle saken er «Har din kommune nok ressurser innen barne og ungdomspsykiatri?». Det gjelder alle kommunens innbyggere, ikke bare nyankomne flyktninger.
- I ettertid har vi utvidet begrepet barne og ungdomspsykiatri til å gjelde psykisk helse blant barn og unge. På den måten favnes alt fra forebyggende tiltak til mer omfattende tiltak.
---
Uno mot ensomhet
Jessica (19), som bare ønsker fornavn på trykk, lyser opp når hun tenker på første gangen hun kom til Fellesverket. Lokalet var fullt, men hun og vennen turte ikke å snakke med noen. De sto ikke lenge alene før en jente kom og lurte på om de ville spille Uno. Spillet der det gjelder å kvitte seg med sine kort først.
– Vi snakket og spilte Uno i flere timer. Etter hvert kom flere og satte seg ned med oss, forteller Jessica. Hun sitter i en av de mange sofagruppene som møter deg når du kommer inn døren til Fellesverket.
Nå i juli er det tomt og stille i det 600 kvadrat store lokalet. I skoleåret myldrer det av liv med ca. 350 unge som er innom fast hver uke. Da er både frivillige voksne og unge tilgjengelige for en prat.
Siden i vår har Jessica jobbet frivillig som miljøvakt. Et ansvar som kan innebære å bare invitere til en runde Uno og en prat.
På de få månedene har hun hørt mange historier om ensomhet.
– For mange handler det om at de ikke finner noen som er som de. De går på skole med mange forskjellige mennesker, men de er for sjenerte til å komme i kontakt med noen. Her er det mange aktiviteter som gjør det lettere å komme i kontakt med folk som er som deg.
Jessica har hørt flere historier om selvskading. Tre-fire stykker anslår hun.
– De har det vanskelig og opplever at de ikke har noen å løse det med. Når de ikke finner en løsning på problemet, vil de skade seg selv. De påfører kroppen sinnet de føler, forklarer Jessica.
– De er rotløse
Susann Angell har jobbet som leder for Fellesverket i fem år. Hun er mild og trygg.
Hun trekker et klart skille mellom tiden før og etter pandemien.
– De unge sliter med flere og mer sammensatte utfordringer enn før, sier hun og lister opp.
– Dårlig selvfølelse, sosial angst, sjenanse, panikkangst, stress og press i hverdagen, manglende mestringsfølelse, sterkt kroppspress, selvskading, rus, adferdsregulering, ensomhet, tilhørighet. De er rotløse, avslutter Angell.
Jessica sitter i sofaen ved siden av og nikker gjenkjennende til alt. Alt dette har hun lyttet til fra de unge.
I 2023 fikk 250 flyktninger et nytt hjem i Sandefjord. I år ba Integrerings og mangfoldsdirektoratet kommunen om å ta imot ytterligere 220.
Kommunen kunne strekke seg til å ta imot 110 mennesker. Kommunedirektør Bjørn Gudbjørgsrud sier til Vårt Land at begrensningen først og fremst ligger i boligmangel.
Susann Angell møter mange av de unge flyktningene.
– Flere har traumer fra krig, de mangler nettverk, bor trangt, har familier som sliter økonomisk og de strever med språkforståelsen de trenger for å mestre skolehverdagen, forteller hun.
Tilhørigheten og hjelpen de får på Fellesverket er avgjørende for mange. Både med og uten flyktningbakgrunn. Her møter de ifølge Angell voksne som er trygge, har tid, kan gi konkrete råd om eventuell videre profesjonell hjelp, er interessert og kan følge ungdommene over lengre tid.
– Det gjør at ungdommene opplever seg sett, sier Angell.
– Flere forteller at tilbudet har hjulpet dem med å fullføre skolen, bidratt til at de har fått seg lønnet jobb og til at de har valgt en god retning for livene sine.
– Manglende hjelp kan ødelegge liv
I forkant av flyktningstrømmen fra Ukraina i 2022 skrev Røde Kors blant annet følgende i et høringssvar til Justis og beredskapsdepartementet:
«Røde Kors er til stede på 40 lokasjoner i 16 distrikter med aktiviteter for flyktninger og gjennom dette arbeidet har vi registrert et stort behov for psykisk helsehjelp og annen psykososial oppfølging.»
Oppfordringen fra Røde Kors var da å ha fokus på nok personell med kompetanse til å møte flyktningers behov.
– Behovet er fortsatt stort, ifølge Kaja Heidar som er leder for politikkenheten i Røde Kors.
Åtte av de 16 spurte kommunene svarer at de er helt eller delvis uenige i at de har nok ressurser på psykiatri. Heidar synes det er veldig bekymringsfullt at en såpass stor andel av kommunene opplever å ha lite ressurser til å forebygge og hjelpe barn, unge og voksne.
– Vi møter altfor mange barn og unge som har det vanskelig og sliter. Røde Kors har lenge varslet om vår bekymring rundt unges psykiske helse, sier Heidar.
Selvmordstanker, selvskading og ensomhet er temaer som går igjen, ifølge Heidar. Hun mener lange ventetider, magert tilbud og tjenester som ikke snakker sammen er uholdbart.
– Manglende hjelp kan ødelegge liv, sier hun.
Spesielt barn og unge som har flyktet fra krig lever med en stor usikkerhet.
– Usikkerhet om venner og familie lever, hva som skjer i hjemlandet og hvordan de selv skal bo og leve fremover. Vi forventer at det tas grep slik at de ikke trenger å leve i usikkerhet om de får helsehjelpen de trenger i Norge, sier Heidar.
