- Bunnen er definitivt nådd, sier daglig leder Andreas Melberg ved Informasjonskontor for kristen folkehøgskole om elevtallene de har fått i dag.
I dag kom elevtallene for alle folkehøgskolene i Norge. For tredje året på rad faller antallet elever. Nå er fallet lavere enn tidligere år, melder Folkehøgskolekontoret, som er overbygningen for alle landets folkehøgskoler.
– Nå opplever vi at trenden snur. Endelig er bunnen nådd og vi er på vei opp og det er litt moro å oppleve, sier Melberg.
Nedgangen avtar
Utviklingen i antallet elever fortsetter i 2024, men nedgangen avtar.
– Totalt har vi 5.730 elever som allerede har takket ja til skoleplass. I vår og sommer har flere enn tidligere valgt å takke ja til skoleplass. De siste tre månedene har 1.443 ungdommer takket ja til plass på folkehøgskole. I samme periode i 2022 var antallet 1.129, forteller Melberg.
Foreløpig viser tallene på elever fra informasjonskontoret nedgang på 2,18 prosent fra i fjor.
– Mange skoler opplever nå at det kommer flere søknader nå i sommer enn i fjor. Det viser også elevtallene. Det har vært en nedtur, men nå det går opp. Vi regner med tilsvarende elevtall som i fjor ved skolestart, sier Melberg til Vårt Land.
Fra 2022 til 2023 var nedgangen i elevtall på 11 prosent.
Ivrige unge har allerede meldt seg for skoleåret 25/26
Vårt Land har snakket med fire av de store kristne folkehøgskolene i Norge. De opplever gode tall.
– Vi har en oppgang fra fjor på 25 prosent i antall elever som har takket til skoleplass. VI er så utrolig takknemlige for det, forteller Geir Byberg, rektor ved Hedmarktoppen folkehøgskole.
Allerede nå har de fått søkere for skoleåret 2025/2026.
– Vi har aldri opplevd så tidlige søkertall. Aldri. Vi hadde en bitte liten dupp i fjor, et såkalt unntaksår, men nå er vi virkelig tilbake til gamle høyder. Og det er så fantastisk, sier Byberg.
Ser skolene fylles mot skolestart
De andre rektorene stemmer i:
– Det har gått bra for oss gjennom denne nedgangsperioden, forteller også Frode Mikal Nilssen, rektor ved Hurdal Verk Folkehøgskole.
Han forteller at de har merket lavere søkertall de siste årene, men at de likevel har hatt flere søkere enn de har hatt plass til.
– Vi har hatt full skole, til tross for en liten nedgang i søkertall. Noe av årsaken er en betydelig økning i personer som takker ja til plassen. Det er veldig fint, sier Nilssen.
Martha Bjelland Bø er rektor ved Sagavoll Folkehøgskole opplever en høyere andel søkere som takker ja til en skoleplass. Nå nærmer de seg også full skole igjen.
Kollega Tor Inge Askeland, som er rektor ved den kristne Folkehøgskolen i Kristiansand forteller at de har klart seg fint de siste årene og at det nå ser ut til å bli helt fullt igjen. Det er han svært fornøyd med.
Dyrtid og masete foreldre
- Hva er grunnen til at folkehøgskolene har opplevd en nedgang i elever de siste årene?
– Kombinasjone av dyrtid, usikkerhet i Europa og ettervirkningen av korona har gjort foreldre masete. Ungdom vi møter har fortalt oss at de opplever at de har blir dyttet inn i hamsterhjulet, fordi foreldre og politikere har mast om at de må raskt i gang og fullføre en utdanning, sier Melberg ved Informasjonskontor for kristen folkehøgskole.
– Hva har dere gjort for å få opp igjen søkertallene?
– Vi har pekt på at folkehøgskoler kan gi mindre stress i valget om hva man skal gjøre videre etter videregående, sier han.
– Så økonomi har ikke spilt en stor rolle?
– Vi opplever ikke strammere økonomi som en bøyg. Det er egentlig rimelig å gå på folkehøgskole, i forhold til å å studere. Og skolen blir jo dekket av stipend og lån, bortsett fra en tusenlapp i måneden, sier Melberg.
– Hva har dere gjort for å få opp igjen søkertallene?
– Vi er enda mer til stede på videregående skoler og utdanningsmesser og snakker med ungdom. Vi planlegger også å invitere flere videregående-elever til skolene våre. Nå føler vi at flere har oppdaget oss igjen, og at det et år på folkehøgskole gir mindre stress i valget om hva man skal studere og gjøre med livet sitt, sier Melberg.
