– Hvor historisk dette er? Det er i alle fall veldig viktig, smiler Kjersti Toppe.
I dag passerer Støre-regjeringens endringer i trossamfunnsloven Kongen i statsråd. Vårt Land kan nå bringe de sentralene delene av lovendringene.
Livssynsminister Kjersti Toppe (Sp) forklarer selv endringene Ap/Sp-regjeringen vil gjøre i lovverket for trossamfunn og avslører nå «fasiten» Tros- og Livssyns-Norge har ventet på:
- Medlemskrav: Antall medlemmer trossamfunn må ha for å få statsstøtte heves til 100 medlemmer – opp fra dagens 50.
- Kjønnskrav: Men kirker og trossamfunn må nå bekrefte at de jobber for likestilling i sine styrer – de slipper et absolutt kvoteringskrav.
- Demokratikrav: Noe omstridt havner overraskende i søppelkassen: regjeringens forslag om støttekutt til trossamfunn som «motarbeider den demokratiske styreformen».
– Demokratikravet kom skjevt ut, vedgår Toppe.
– Dette virker veldig godt gjennomarbeidet og viser at regjeringen har tatt signalene fra de ulike trossamfunnene som har gitt respons, sier Øystein Gjerme, leder i Pinsebevegelsen i Norge. Les mer av Gjermes respons her.
Nå utløses spenningen – hva har Toppe på gang?
Siden Toppe i fjor sommer la fram første utkast til endringer i lovverket, har hele tros- og livssyns-Norge ventet i spenning.
Særlig et varslet krav om et minimum av medlemmer for å få statsstøtte og vigselsrett, har satt en rekke frikirkelige samfunn på pinebenken.
For Toppe hadde ingen fasit i det første høringsutkastet sitt: Det kunne blitt skyhøye 500, mellomnivået 300 eller lave 100 medlemmer.
I dag er kravet 50 medlemmer, noe KrF fikk gjennomslag for i Solberg-regjeringen. Allerede den gang varslet Ap og Sp at en ny regjering ville heve lista.
For å redde de små har Toppe en vri
Nå setter regjeringen altså grensen ved 100 medlemmer – også for å kunne bli registrert, få tilskudd og ha vigselsrett.
I høringen ba flere tunge instanser om at dagens grense – 50 – burde beholdes.
– Selv om grensen går ved 100, innfører vi et unntak for å verne om minoritetssamfunn, forklarer Toppe.
«Oppskriften» i lovforslaget er denne: Har trossamfunnet 100 medlemmer på det tidspunktet loven trer i kraft 1. januar 2026, vil det ha rett på tilskudd også om medlemstallet blir lavere. Så lenge det har minst 75 medlemmer.
– Bakgrunnen er at noen trossamfunn av ulike grunner kan ha vansker med å slå seg sammen med andre, påpeker Toppe.
Forventer at noen slår seg sammen
Toppe sier unntaket er ment som en «buffer». Og det settes heller et tall i stedet for å peke ut noen aktører som slipper kravet:
– Vi gjør det på denne måten fordi det er vanskelig i et system å unnta noen enkeltsamfunn, eksempelvis kvekerne eller de jødiske, forklarer hun.
Toppe poengterer at det ikke er noe mål for regjeringen at det skal bli færre trossamfunn – og tanken bak er ikke en «spareplan».
– Men jeg forventer jo at mange trossamfunn, som har under 100 medlemmer i dag, begynner å se på hvordan de kan slå seg sammen med andre for ikke å miste statstilskuddet.
I praksis kan flere små samarbeide på administrativt nivå, men være selvstendige menigheter med lokal identitet på nivået under.
---
Snur i fersk lov
- Solberg-regjeringens trossamfunnslov ble vedtatt i april 2020 og trådte i kraft fra 1. januar 2021.
- Alt før den ble vedtatt, varslet Ap og Sp endringer på enkeltpunkter.
- Kjersti Toppe har statsrådsansvar for livssynsfeltet. I fjor sommer kom høringsutkastet. I dag den ferdige loven, som stortinget skal behandle.
---
Må vise staten jobbing for likestilling – ellers kuttes støtten
I Hurdalsplattformen ble det varslet krav til trossamfunnene om minst «minst 40 prosent representasjon av hvert kjønn» i styrende organer for å få statsstøtte.
Men i det nye lovforslaget ønsker regjeringen heller den mildere varianten Toppe selv sendte på høring: et «aktivitetskrav».
Landets trossamfunn må over tid kunne dokumentere aktivitet – at de arbeider for minst 40 prosent av hvert kjønn.
– Hvordan skal du unngå at aktivitetskravet blir et papirkrav?
– De må vise i sine støttesøknader hvordan de jobber for en representativ kjønnsbalanse på 40 prosent. Ta Den norske kirke: at de vil jobbe for like mange kandidater av hvert kjønn ved valgene og at de aktivt forsøker å rekruttere for å oppnå dette.
– Hvorfor dropper du et hardt krav om kjønnsandel? Viser ikke erfaringer fra næringslivets styrer at det må til?
– Tros- og livssynssamfunn er annerledes enn næringslivet. Den norske kirke, som har demokratiske valg, kunne risikert å miste statsstøtten hvis de ikke stemte inn 40 prosent andel av det ene kjønnet.
Et hardt demokratikrav forsvant – hvorfor?
I Toppes høringsforslag fra i fjor sommer utløste en nyskapning tøff kritikk:
Regjeringen ville nemlig lovfeste støttenekt hvis trossamfunn, eller profiler derfra, «motarbeidet demokratiet».
Blant kriteriene var oppfordring til terror og ekstremisme, vold og trusler mot politikere og partier, eller å ikke følge norsk lov. Dessuten: hvis et trossamfunn straffet personer som stemte ved valg, kunne de miste statsstøtten.
Nå er hele kravet borte. Hva skjedde?
– Jeg tok til meg at det var en ganske unison tilbakemelding om at trossamfunnene oppfattet dette som en mistillit. Det var absolutt ikke intensjonen, men det ble oppfattet sånn. Og det lytter vi til.
Jeg tok til meg at det var en ganske unison tilbakemelding om at trossamfunnene oppfattet dette som en mistillit.
— Statsråd Kjersti Toppe
«Vi var på en måte på vei litt over den grensa da»
Både sammenslutninger på livssynsfeltet og voktere av menneskerettigheter protesterte. Frykten var mer «selvsensur», ende mer lukkede trossamfunn og polarisering.
Lovteksten var dessuten så rundt formulert at den åpnet for vilkårlig maktbruk fra myndighetene, lød advarsler.
– Forslaget kunne leses som et forsøk på å disiplinere?
– Ja, det var jo et aspekt her som ikke var heldig, egentlig. Vi har lagt vekt på at vi skal passe oss litt for å sette tydeligere og flere krav til tros- og livssynssamfunn enn til andre organisasjoner i samfunnet. Vi var på en måte på vei litt over den grensa da.
Lanserer egenklekket plan: Stor konferanse hvert år
Toppe svarer ikke klart på hvor dette kravet egentlig kom fra. Derimot letter hun på sløret om hva hun ser for seg i stedet.
Hun varsler andre tiltak som skal bygge opp under demokrati, samarbeid og åpenhet – og styrke dialogen med trossamfunn.
– Og så har jeg et ett forslag som jeg kom på selv: en årlig kontaktkonferanse mellom styresmakter og hele tro- og livssynsfeltet. Kunnskapsministeren har noe tilsvarende på det høyere utdanningsfeltet.
Aps reguleringer er blitt myke. Vant Sp en kamp?
På papiret kan det se ut som at Sp har vunnet fram med sin linje på bekostning av Aps ønske om «strengere» regulering av trossamfunn.
- Før regjeringstiden ivret Ap ikke bare for at medlemskravet skulle være på 400.
- I partiprogrammet ønsket Ap også en «en samfunnskontrakt» mellom trossamfunn og stat, blant annet for å bedre integrering.
- Dessuten skulle styrende organer være demokratisk valgt for at trossamfunnet kunne få støtte.
- Ap ivret dessuten sterkere for et måltall om representasjon av begge kjønn i styringsorganer trossamfunn.
Alt sammen er moderert i Toppes endelige proposisjon.
– Er det Sp som har seiret her, Toppe?
– Jeg vil ikke snakke om tapere og vinnere. Beslutningen har begge regjeringspartiene balansert kommet fram til i fellesskap.
Jeg vil ikke snakke om tapere og vinnere. Beslutningen har begge regjeringspartiene balansert kommet fram til i fellesskap.
— Statsråd Kjersti Toppe
Toppe-forslaget uten flertall – mot ny thriller?
Først til høsten kan Stortinget starte behandling av lovforslaget. Kan det gå mot en ny thriller i Stortinget?
Ap og Sp har ikke flertall alene. Opposisjonen spriker totalt i synet på antallskravet til medlemmer for statsstøtte: KrF og SV ønsket i forrige runde lave 50, Høyre gikk i sin tid for 400. Og Frp er i utgangspunktet for null driftsmidler til trossamfunn.
– Det er viktig å få et bredest mulig flertall for en sånn type lov. Jeg vil invitere partiene på Stortinget til å jobbe sammen om dette. Jeg vil i hvert fall være på tilbudssiden.
– Vil medlemskravet være forhandlingstema over blokkene?
– Nå har regjeringen fremmet sitt helhetlige forslag til Stortinget, og det er Stortinget som nå overtar videre prosess. Jeg mener det som er foreslått er minnelig og noe som kan få oppslutning. Forslagene vi fremmer er veldig godt begrunnet og moderate sammenlignet med det en del kanskje hadde fryktet.
