– Vi er hele tida på leit etter nye måter å gjøre ting på, og det er stor interesse ute hos skogeierne for å lære mer om lukka hogst, sier Per Skorge, administrerende direktør for Norges Skogeierforbund.
Med flatehogst blir alle trær tatt ned, slik at hogstflaten står igjen uten trær. Lukket hogst vil si at de største trærne blir hogd, men at flere trær får stå videre, og bli hogd i en senere omgang. Med lukket hogst vil trærne ha ulik alder. Der alle trærne er plantet samtidig, må det en omlegging til før lukket hogst fungerer.
Det har vært reist mange kritiske spørsmål ved hvordan flatehogst påvirker naturen og økosystemene i skogen.
Ikke like bra som vern
Christian Steel, generalsekretær i Sabima, understreker at lukka hogst også er hogst.
– Det er ikke sånn at lukka hogst er jevngodt med vern. Lukka hogst har også stor påvirkning på naturmangfoldet og har noen negative sider. Men det vi uansett vil trenge, er en større variasjon i måten skogbruk drives på, sier Steel.
WWFs generalsekretær, Karoline Andaur, sier i en pressemelding at lukka hogster vil bidra til mer mangfold der det drives skogbruk, og at det er et godt supplement til frivillig vern av de mest verdifulle skogene.
Forskere fra NIBIO, NINA og NIVA laget nylig en rapport på oppdrag for Miljødirektoratet om hvilken betydning lukka hogst kan ha. Forskerne mener at hvis lukka hogst blir kombinert med å ta større hensyn til gamle trær, løvtrær og død ved kan lukka hogst være bra naturmangfoldet.
Ifølge rapporten skjer lukka hogst i dag på mindre enn 7 prosent av arealet som hogges, og enda mindre av tømmervolumet. Forskerne anslår at inntil 38 prosent av den hogstmodne barskogen kan være egnet for lukka hogst.
Lukka hogst gjøres også på litt ulike måter, og den hogstformen der det står igjen mest trær, er såkalt selektiv hogst. Forskerne anslår at andelen av arealet der det gjøres lukka hogst, kan økes til mellom 15 og 25 prosent. Selektiv hogst vil bare stå for inntil tre prosent.
Steel i Sabima mener at en økning av lukka hogst vil være en klar forbedring for naturmangfoldet, og at må brukes i langt større grad enn i dag.
– Men det må ikke bety at vi må hogge skog på steder som elles ikke ville blitt hogd av hensyn til naturverdier, sier Steel.
Vil hogge over større arealer
I rapporten blir det påpekt at hvis samme volum tømmer skal hogges, må hogst skje på et større areal enn det som hogges årlig nå.
– Målsetningen om å øke andelen lukket hogst og samtidig ta ut like mye tømmer som med dagens hogstformer kan være krevende å kombinere, om vi vil unngå å ta i bruk arealer med naturskogskarakter, sier Ulrika Jansson, forsker i NINA, som har vært med på å utarbeide rapporten om lukka hogst.
Per Skorge i Norges Skogeierforbund mener at det er viktig å opprettholde mengden tømmer.
– Å høste av skogen er en viktig industri og viktig for det grønne skiftet, fordi vi må bruke mer av de fornybare materialene og mindre av det svarte karbonet. Klimautvalget 2050 sier at så mye som 25 prosent av klimagassreduksjonen må komme fra biomasse, og det er i praksis skog, sier Skorge.
Steel i Sabima mener at hvor høyt uttaket av tømmer skal være, må diskuteres. Han understreker også at over tid kan uttaket fra lukka være nærmere like stort som ved flatehogst. Trærne hogges bare i flere omganger.
Norges Skogeierforbund viser også til at det vil kreves bedre skogsbilveier, fordi lukka hogst betyr mer hyppig hogstarbeid.
Også det stiller Steel spørsmål ved. Han mener at man kan prioritere lukka hogst der det finnes skogsbilveier. Steel advarer mot at dette brukes som et argument for å bygge nye skogsbilveier, slik skogeieren Losby Gods har gjort i sin argumentasjon for å bygge en omstridt skogsbilvei i Østmarka utenfor Oslo. Argumentet har vært at hvis skogsbilveien bygges, kan det gjøres lukka hogst. Ellers må området flatehogges.
– Dette er retorikk, sier Steel.
Ønsker penger over statsbudsjettet
Norges Skogeierforbund viser til at det kommer et nytt statsbudsjett til høsten, og har håp om at tilskudd som stimulerer til mer lukka hogst kan komme der.
– At miljøbevegelsen og skognæringa er enige om at dette er klokt, gir et godt utgangspunkt for politikerne til å få dette til, sier Skorge.
