Likestillingsombudet går for abort-grense ved uke 22

Det går frem av en høringsuttalelse signert likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon. Dermed inntar ombudet samme konklusjon som blant annet LO, Human-Etisk Forbund og Kvinnebevegelsens abortutvalg.

– Det vil styrke kvinners rettigheter at grensen for selvbestemt abort økes til uke 22, oppsummerer likestillings- og diskrimineringsombudet.

Det er fire uker lenger enn Abortutvalget, som har foreslått å utvide grensen for selvbestemt abort til uke 18. I dagens abortlov er grensen ved uke 12. Høringen ble avsluttet fredag 22. mars.

• Ombudet går i rette med Abortutvalgets vilkår for abort etter uke 18: de kan virke «stigmatiserende for funksjonshemmede».
• Også menn kan ha behov for oppfølging før og etter en abort, mener ombudet.

Slik brukes WHO-argumenter – for 22-ukers grense

– Et ytterstandpunkt, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre om 22-ukers grense i TV2s partilederdebatt like før valget i 2021.

Budskapet var adressert til partier til venstre for Arbeiderpartiet. Men nå lander også Likestillings- og diskrimineringsombudet på 22 uker i sin 18-sider lange uttalelse om Abortutvalgets innstilling.

I sin begrunnelse vektlegger ombudet blant annet de nye retningslinjene fra WHO (Verdens helseorganisasjon) fra 2022. Disse anbefaler at det ikke legges noen juridiske restriksjoner for når i svangerskapet en kvinne kan få utført en abort. Dessuten bør tilgang til abort ikke kreve tillatelse fra en tredjepart.

– Retningslinjene fra WHO burde vært drøftet i større grad i utvalgets forslag, skriver Likestillingsombudet.

Frykter «stigmatisering» av personer med funksjonsnedsettelser

Ombudet poengterer at det «er viktig» at en revidert abortlov nå ender med «en reell styrking av kvinners rettigheter». Med en selvbestemt grense på 22 uker vil også en annen bekymring ombudet har, bli unngått:

De vilkårene som utvalget vil sette for å få innvilget abort etter en ny selvbestemt grense ved uke 18. Disse er begrunnet ut fra hensyn til den gravide selv, straffbare forhold eller medisinske forhold ved fosteret.

– Vi er bekymret for at vilkårene for å få innvilget en abort etter uke 18, bidrar til stigmatisering av personer med funksjonsnedsettelser og skaper et samfunn med mindre mangfold, skriver ombudet i uttalelsen.

---

Ferd mot ny lov

• Høringen om Abortutvalgets forslag til revidert abortlov ble avsluttet fredag før påske.
• Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol har i et svarbrev til Stortinget i vinter opplyst at hun vil orientere de folkevalgte om hva som blir veien videre.
• I «høringsbunken» ligger det ikke bare svar fra tunge organisasjoner. Over 1.100 privatpersoner har sendt inn sitt syn på utvalgets konklusjoner.

---

Økt fosterdiagnostikk – i konflikt med en plikt staten har

Thon påpeker også at økt fosterdiagnostikk også i større og større grad kunne kan komme i konflikt med statens plikt til å jobbe for likestilling for funksjonshemmede:

– Selv om utvalget skriver at de har forsøkt å utforme vilkårene på en måte som ikke skal være stigmatiserende for funksjonshemmede, mener ombudet at det er en stor fare for at dette vil skje i og med at et av vilkårene for å få utført en abort etter uke 18, er medisinske forhold ved fosteret.

Ombudet påpeker at veiledning og informasjon som gis til gravide også må inneholde informasjon om ulike funksjonsnedsettelser og at «veldig mange lever fullverdige og selvstendige liv».

Ombudet vil vise til at en abort også kan ramme menn hardt.

—  Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon

«Ingen tvil om at familier opplever manglende støtte»

Ombudet etterlyser også styrket hjelpeapparat rundt foreldre som venter et barn med en kjent funksjonsnedsettelse.

– Det er ingen tvil om at mange familier opplever manglende støtte fra det offentlige og at de får for lite bistand ut ifra hva de har behov for. Retten til barnekoordinator er en viktig rettighet som kan bidra til støtte til familier som venter barn med en funksjonsnedsettelse. Men det er den faktiske bistanden som må forbedres.

Likstillings- og diskrimineringsombudet går altså for at det ikke skal eksistere abortnemnder, men vil at disse skal erstattes av støttesamtaler og veiledning.

Anklager utvalget for å ha glemt mannen

Abortutvalget får også korreks for ikke å ha belyst «mannsperspektivet». Terskelen bør senkes for at også menn kan få støtte etter en abort.

– Ombudet vil vise til at en abort også kan ramme menn hardt. Mange menn ønsker å bli forelder, men får ikke oppleve dette, mot sin vilje. Dette kan være svært tungt for den enkelte mann og disse kan også ha behov for støtte og oppfølging etter en abort.

Ombudet påpeker at dette også gjelder tilfeller der mannen er enig i at det skal tas abort.