Nyheter

Stortinget stemmer ned hogstforbud i den mest verdifulle skogen

GAMMELSKOG: Verken regjeringspartiene Ap og Sp, Høyre, Frp eller KrF vil stoppe hogst i den mest verdifulle skogen slik EU gjør.

Venstre vil at Norge gjør som EU: Stopper hogst i og kartlegger den mest verdifulle skogen innen 2025 og verner den innen 2030.

Tirsdag ble forslaget debattert i Stortinget. SV, Rødt og MDG fremmet et eget, svært likt forslag om forbud mot hogst av gjenværende naturskog i Norge. Det får heller ikke flertall. Voteringen skjer 21. mars, men innstillingen viser at begge forslagene blir stemt ned.

– Som å brenne ei stavkirke

Saksordfører Une Bastholm (MDG) sa i debatten at selv om det har skjedd en del positivt i saken, som at regjeringen vil kartlegge naturskog, er hovedproblemet ikke løst.

– Det pågår fortsatt en stille katastrofe i norske naturskoger. En katastrofe som ikk stanses av en kartlegging.

Bastholm understreket at mange av de eldste, rikeste, mest urørte skogene i Norge har ingen beskyttelse. Hvert år hogges en til to prosent av skog fra før 1940 som aldri har vært flatehogd.

– Å hugge i de eldste naturskogene er som å brenne ei stavkirke. Vi mister noe uendelig verdifullt som ikke kan erstattes, som ikke kan måles i penger og som vi deler med etterslekta, sa Bastholm da Stortinget debatterte saken tirsdag.

Hjem for flest arter

I innstillingen fra Stortingets energi- og miljøkomité sier alle partiene seg enige i at den gamle skogen har stor betydning for artsmangfoldet i naturen og viser til at 40 prosent av alle arter i Norge som regnes som truet av utryddelse, er knyttet til gammel og lite hogstpåvirket skog.

Alle partiene unntatt Sp og Ap understreker at skog er den naturentypen som er hjem for flest arter, at skogen er avgjørende for å sirkulere og rense vann, rense luft, lagre karbon og hindre erosjon. Den beskytter mot klimaendringer og er viktig for klimatilpasning.

Høyre, Frp og KrF påpeker at skognæringen har stor betydning for sysselsetting, bosetting og verdiskaping i store deler av Norge. De tre partiene mener at det er viktig å ha tilvekst i skog og bruke trevirke mer for å binde karbon og redusere klimagassutslipp.

Fjerkartlegging eller ut i felt

Alle partiene ønsker mer kunnskap om hvor den mest verdifulle skogen befinner seg. Regjeringen har gitt Miljødirektoratet i oppdrag å etablere et offentlig tilgjengelig kart over naturskog i løpet av året.

SV, Rødt og MDG mener at feltarbeid er avgjørende, og at dette må gjøres av sektoruavhengige fagfolk. De mener også at den skogen som antas å ha høyest biologisk verdi, bør prioriteres først.

Høyre og KrF mener at det er klokt å starte kartlegging av naturskog med å sammenstille eksisterende kartdata og gjøre fjernmålinger, slik regjeringen legger opp til, og at det kan være «et godt utgangspunkt for å senere vurdere feltkartlegging i utvalgte prioriterte områder». De to partiene mener at det kan være behov for å gjøre feltkartlegging først i den gjenværende naturskogen på rik mark i lavlandet i skogregionen i Sørøst-Norge.

Fire egne forslag

SV, Rødt og MDG fremmet fire egne forslag, deriblant å be regjeringen gå i dialog med skogsektoren for å etablere et system for å forhindre hogst i verdifull naturskog mens kartleggingen pågår.

De tre partiene foreslo også søknadsplikt for all flatehogst, og at all flatehogst av gjenværende naturskog i Norge umiddelbart blir forbudt og at de viktigste naturskogene for biologisk mangfold blir vernet innen 2030.

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter