– En historisk sjanse som det ikke er sikkert kommer igjen

Om noen måneder er det et år siden Dagfinn Høybråten overleverte rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen til Stortinget.

Nylig holdt Høybråten tale til Sametinget i Karasjok. Der ble rapporten i forrige uke behandlet over fire dager. I talen snakket Høybråten om hvor viktig det er å forsøke å bryte den vonde sirkelen av tap, urett og smerte som enkeltpersoner, familier, lokalsamfunn har båret konsekvensene av gjennom generasjoner, fordi staten Norge ville viske bort samisk kultur.

– Jeg vil si det er en historisk sjanse som vi nå har fått på vår vakt, og som det ikke er sikkert kommer igjen, sa Høybråten i talen.

Den gransket urett mot samer, kvener og skogfinner.

– Paradigmeskifte

Mandag denne uka startet rettssak i Oslo tingrett der 18 personer er tiltalt etter at de aksjonerte mot regjeringens manglende oppfølging av Fosen-dommen i Høyesterett.

At Fosen-aksjonister nå er i retten fordi de ikke ønsker å betale bøtene de fikk under aksjonene, mener Høybråten er tankevekkende, og viser at konfliktene og uretten som fornorskingen har ført med seg, engasjerer sterkt.

– Jeg var selv 20 år da Alta-saken toppet seg, og har noen bilder på netthinnen fra min egen ungdomstid. Alta-saken utløste et paradigmeskifte i samisk historie. Hva slags tidsskifte vi står overfor nå, gjenstår å se. Jeg tror det er en historisk tid, der ettertiden vil måle oss på hvordan vi forvalter den muligheten som er gitt oss, sier Høybråten.

Etterlyser opprydding i spørsmål om arealer og næring

Høybråten mener at med rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen kan ingen med noen rett si at de ikke viste hva som har foregått. Fakta ligger på bordet «med alt sitt alvor», sa han i talen.

Det mener han gir en historisk mulighet og et historisk ansvar for å hindre at nye generasjoner må bære videre de samme sårene og smertene.

Han understreket at Fosen-saken har vært en snublestein på veien mot forsoning og en kilde til stor bekymring. Selv om det nå er inngått avtaler med begge reinbeitedistriktene, mener Høybråten det trengs mer «veirydding», og at det er nødvendig å jobbe med hvordan kampen om arealer og mulighetene til å drive tradisjonelle næringer skal håndteres, noe som har vært en kilde til konflikt i lang tid.

– Man kan ikke ende opp i rettssystemet og Høyesterett med disse sakene gang på gang. Man må forsøke å komme fram til bedre måter å forebygge disse konfliktene på, sier Høybråten.

Han mener at rettighetene til arealer må avklares bedre, og viser til at det ligger utredninger om dette som ikke er fulgt opp skikkelig.

I rapporten skriver kommisjonen at uavklarte rettigheter til land og vann er en viktig årsak til arealkonflikter. Det gjelder både reindrift og fiske, og også bruk av utmark. Fisket utsettes for press fra oppdrett. Utmarksressursene brytes mot frilufts- og naturverninteresser.

Kommisjonen mener at det er et behov for å kartlegge eiendomsrettigheter og bruksrettigheter, og særlig retten til reinbeite, og også få en samlet oversikt over omfanget av tap av arealer til reindrift.

Nødt til å ta lærdom

Jusprofessor Kirsti Strøm Bull sa til Vårt Land nylig at Fosen-saken trenger en ekstern gransking. Det mener også leder for NSR Nuorat, Elle Nystad, er helt nødvendig.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har sagt til NRK at regjeringen må ta lærdom av Fosen-utbyggingen og hindre å komme i en lignende situasjon igjen, men at han ikke ser behov for ekstern gransking.

Kommisjonen skriver i sin rapport og at «det er behov for en vurdering av praksisen med forhåndstiltredelse». Det vil si praksisen med at regjeringen gir utbyggere lov til å starte utbygging før det er avklart om byggeprosjektet strider mot samiske bruksrettigheter eller ikke. Dette var det som skjedde i Fosen-saken og gjorde at turbinene var bygd og i drift da Høyesterett slo fast at konsesjon og ekspropriasjon var ulovlig.

Høybråten mener Fosen-saken viser at det ikke er klokt å bruke forhåndstiltredelse i omstridte konsesjoner der det er store kapitalinteresser inne i bildet.

– Da blir det fort umulig å gjøre noe annet enn å bekrefte den forhåndsgodkjennelsen som er gitt. Å revurdere praksis på dette, tar jeg som selvsagt. At man går gjennom erfaringene med Fosen-saken med sikte på læring, tenker jeg er ganske viktig.

Pengene og makta rår

Kommisjonen siterer i rapporten en reineier som sier:

«Vi kjemper imot krefter som økonomisk kan vise til enormt større tall både i omsetning, verdiskaping, skattebetaling og inntekt, tall som gjør oss minimale. Dette er en umulig kamp. Her er det pengene og makta som rår. Konvensjoner og lover beskytter oss ikke».

– Hvilken rolle spiller det at det er et veldig ujevnt maktforhold mellom partene i arealsaker, hvis man skal avklare rettigheter til arealer og lære av Fosen-saken?

– Maktubalanse og økonomisk ubalanse ligger i sakens natur når det er sterke utbyggingsinteresser mot brukere som høster naturen over generasjoner. Det gjør det enda mer problematisk at man i realiteten gir en godkjenning før en sak er ferdig avklart mellom partene, sier Høybråten.

– Kommisjonen skriver at det trengs en felles forståelse av hva fornorskingen innebar og konsekvensene den har hatt. Hvor viktig er det for at kampen om arealer ikke blir en urett som bare fortsetter?

– Jeg tror det er nødvendig med en større grad av erkjennelse av at dette henger sammen med fornorskingen. Den rammet ikke bare språk og kultur, men tradisjonelle levemåter. Den erkjennelsen må nok vokse fram, hvis vi skal komme vesentlige skritt videre i å løse disse konfliktene.

Stortinget skal behandle rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen utpå høsten. Kontroll og konstitusjonskomiteen har bedt om skriftlige høringsinnspill med frist 15. mars.

I april skal Kirkemøtet behandle sannhet og forsoning i en egen sak om hvilken rolle Den norske kirke har hatt i uretten som har blitt begått, og hva den kan gjøre for å rette opp og bidra til forsoning.