Sametinget behandler rapporten over fire dager: – Den største saken noensinne

Tirsdag 5. mars starter Sametinget en fire dager lang saksbehandling av rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen som har gransket urett begått mot samer, kvener og skogfinner.

– Det er spesielt, det er den største saken vi noensinne har behandla, så vidt jeg klarer å se, sier Beaska Niillas.

Han er saksordfører for saken og parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Sametinget.

Behandlingen er delt inn i åtte saker som bygger på de fem pillarene som kommisjonen mener forsoningsprosessen må bygge på: kunnskap og formidling, språk, kultur, forebygging av konflikter og implementering av regelverk. Sametinget har lagt til to saker: næring og menneskelige omkostninger, i tillegg til en sak om Sametingets overordnede vurderinger.

– Dette viser kompleksiteten og hvor stor saken er. Mye av det som også kommisjonen påpeker, er saker vi opp gjennom 30 år har behandla igjen og igjen og prøvd å sette fokus på, men nå er dette samla mellom to permer og man får et skikkelig godt overblikk over tingenes tilstand, sier Niillas.

Oppnå rettferdighet

Sannhets- og forsoningskommisjonen skrev at majoritetens manglende kunnskap om fornorskingshistorien er et hinder for forsoning. I saksframlegget om overordnede vurderinger viser Sametingsrådet til at dette skaper rom for spekulasjon om motiver, for alternative fakta, konspirasjonsteorier og samehets.

«Slik fornorskingen var altomfattende, må også forsoning være det», heter det i saksframlegget. For Sametingsrådet er forsoning en overordnet visjon, men de påpeker at det er ingen enkel prosess og ikke kan oppnås på kort sikt. Flere personlige fortellinger i rapporten satte ord på en frykt for at den samiske befolkningen skal tvinges til å forsone seg med historien og situasjonen for samer. I prosessen må det også tas hensyn til at det er et asymmetrisk maktforhold mellom samer og den norske staten.

I saksframlegget blir det også understreket at det trengs mer enn tiltak som reparerer skader. Det trengs tiltak som avslutter urett og forhindrer det i framtida: «For å oppnå rettferdighet er det behov for tiltak som endrer strukturer og normer som i dag viderefører fornorskingen», skriver Sametingsrådet.

– Trenger en felles forståelse av hva vi snakker om

Beaska Niillas mener kunnskap og forståelse i majoritetsbefolkningen om fornorskingen som har pågått og hva samisk kultur og verdenssyn går ut på, er avgjørende.

– Det er en av de store nøklene til å kunne vandre mot forsoning, uten tvil. Kunnskapsmangelen i storsamfunnet er enorm. At det historisk har vært forsøk på å rett og slett viske samene ut som folk, er i seg selv alvorlig. Heldigvis lyktes ikke den offisielle politikken med det. Men usynliggjøringa og mekanismene henger igjen, spesielt i utdanningssystemet, sier Niillas.

Et eksempel er når samiske representanter må forholde seg til en ny minister.

– Da må vi bygge opp grunnkunnskapen først før vi kan begynne å snakke om sak. Det er ikke ministerens skyld, men utdanninga i Norge som har svikta totalt. Det må rettes opp, og kan gjøres ved å gjøre grep i læreplaner og løfte fokus på historie og dagens forhold. Men det må en vilje til fra utdanningsmyndighetene. Hvis den viljen kommer, tror jeg vi tar lange steg framover, for da får vi en felles forståelse for hva vi snakker om, sier Niillas.

Han understreker at det vanskelig å ta stilling til ting man egentlig ikke vet noen ting om.

– Da kommer det mange merkelige påstander og feilaktige oppfatninger om hva samefolket egentlig er og egentlig gjør.

Niillas mener at forvaltningsorganer og offentlige myndigheter fortsatt henger igjen i mekanismer fra regimene som har blitt lagt i møte med samer opp gjennom historien.

– Der er det mye som må gjøres. Hver etat, hvert organ må ta ansvar sjøl for å oppdatere sin kunnskap om både samiske forhold, men også vår tradisjonskunnskap. Det gjelder spesielt i forvaltning og naturbruk.

---

Beaska Niillas

• Parlamentarisk leder for Norske Samers Riksforbund (NSR) i Sametinget.
• Har plass i Sametingets plan- og finanskomité, og Samisk Parlamentarisk Råd.
• Født 1982, bor i Hillágurra i Deatnu (Tana).
• Er også utmarksutøver, far, duojár (utøver av samisk håndverk), språkarbeider og aktivist. Har tidligere vært leder for NSR.

---

Oppgjør med hyperkapitalismen

Det internasjonale Naturpanelet jobber nå med en rapport om gjennomgripende samfunnsendringer som trengs for å stoppe tap av natur og møte naturkrisa som er tett sammenvevd med klimakrisa. I arbeidet blir kunnskap fra urfolk en viktig del av kunnskapsgrunnlaget sammen med forskning. Panelet tar også for seg verdier som preger den vestlige kulturen i møte med naturen.

– Noe av dette verdigrunnlaget er en del av bakteppet for konflikten mellom samer og staten. Hvordan ser du på dette?

– Å, det er store spørsmål, og man kan svare på mange måter. Et av de store problemene i verden som jeg ser det, er hyperkapitalismen og dens konsekvenser. Norge er jo også en del av det kapitalistiske system. Men så er ansvaret og konsekvenstenkninga totalt fraværende, og bit-for-bit-politikk er noe vi ofte hører om i samepolitikken, sier Niillas.

– Må begynne å erkjenne at forbruket må ned

Han mener at sakene der NRK har gått i dybden på naturnedbyggingen i Norge, viser det store bildet.

– Vi kan ikke fortsette å forbruke sånn som vi gjør, verken globalt, nasjonalt, regionalt eller lokalt. Så forbruket må ned, og det må folk begynne å erkjenne. Vi blir ofte møtt med argumenter om at da må jo dere kutte forbruket og hive mobiltelefonen. Det er å fordumme debatten. Det må globale mekanismer til, og det må tas ansvar spesielt nasjonalt. Da er ikke løsninga å bygge ned mer natur for å møte klimakrisa. Begge krisene er like viktige og altomfattende. Da er eneste muligheten å få ned forbruket. Norge forbruker jo tre jordkloder i året, og det sier seg selv at det er ikke bærekraftig i det hele tatt, sier Niillas.

– Burde Sametinget eller samiske interesser ha en større plass i utformingen av klimapolitikken i Norge?

– Ja, det virker sånn, for der tas det ikke ansvar og konsekvenstenkninga er ikke til stede. Det er ren drømmetenkning at man skal klare å bygge seg vekk fra de krisene vi er i og som kommer med teknologi og nyvinninger. Det er ren utopi. Så folk må begynne nasjonalt og internasjonalt å ta ansvar og se realitetene for det de er. Det har vi forsøkt å si i årevis, og prøvd å påpeke hva tingenes tilstand egentlig er. Det tror jeg kan være en løsning. I nært samarbeid med urfolk verden rundt og samene som urfolk kan det finnes løsninger, men da må de erkjenne at problemet finnes og ikke bare gå med skylapper.