Jusprofessor om Fosen-avtalene: – Denne saken krever en granskning

– Jeg vil ikke si at det er noen seier, sier Kirsti Strøm Bull, professor emerita ved Universitetet i Oslo, som har jobbet samerett i nærmere 30 år.

Hun mener det framgår av betraktningene som Nord-Fosen siida formidler i pressemeldingen datert 2. mars, der de forteller at de har akseptert et tilbud utarbeidet av Staten og Roan Vind.

«Vi har opplevd prosessen etter høyesterettsdommen som meget vanskelig. Energidepartementet og Roan Vind tapte 11–0 i Høyesterett, men har etter vårt syn ikke respektert dommen i tilstrekkelig grad, noe vi mener utgjør en trussel mot rettsstatens grunnprinsipper», skriver Terje Haugen, Elise Holtan Pavall og Sissel Holtan i pressemeldingen.

De fortsetter:

«Vi skulle gjerne ha kjempet videre for å vinne på nytt i Høyesterett, både for vår egen del, for andre reindriftsutøvere og for rettsstaten, men da ville reindriften i mellomtiden ha gått under, kanskje vi også».

Ujevnt styrkeforhold

Strøm Bull synes det som har skjedd etter dommen i Høyesterett i oktober 2021, har virket som omkamp fra både staten og vindkraftselskapene.

– Denne saken krever en gransking, synes jeg. Du kan ikke komme opp i en sånn situasjon igjen, sier Strøm Bull.

Skulle Nord-Fosen ha kjempet for å få tilbake reinbeitet uten turbiner, ville det vært enda et langt kapittel. Strøm Bull understreker at det er et svært ujevnt maktforhold mellom reinbeitedistriktene og staten/vindkraftselskapene.

Hun viser til at i en annen sak, vindkraftutbygging i Øyfjellet ved Mosjøen, har reineierne måttet betale høye saksomkostninger når de har forsøkt å stoppe utbygging av vindkraft i viktige områder for sin rein.

Staten har hatt mange roller

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) var onsdag negativ til ekstern gransking av Fosen-saken.

– Jeg ser ikke for meg at vi skal ha en ekstern gransking av dette, men at vi har en ordentlig gjennomgang og gjerne diskusjoner i Stortinget, er jeg for, sa Støre, ifølge NRK.

Men Strøm Bull mener at Fosen-saken er minst like naturlig å få gransket som andre saker det har blitt satt ned gransking av.

– Her har for eksempel Olje- og energidepartementet mange roller, som både gir konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og samtykke til forhåndstiltredelse. Næringsdepartementet eier Statkraft, som er inne på eiersiden. Staten sitter på flere sider. Vi må også få en vurdering av om konsekvensutredningene er gode nok, sier hun.

Skaden skjer før rettighetene er avklart

Jusprofessoren mener at ulykken i saken er at departementet tillot såkalt forhåndstiltredelse, at utbyggerne kunne starte byggingen før de rettslige spørsmålene var avklart.

– Slik jeg oppfatter forhistorien til forhåndstiltredelse, var det ikke tanken at det skulle gjelde så store utbygginger som dette. Jeg mener det er en uting, sier Strøm Bull.

Det samme gjelder også utbygginger som kan vise seg ulovlige på grunn av internasjonale konvensjoner om naturmangfold, understreker hun, og viser til saken om motorvei gjennom naturreservatet Lågendeltaet.

– Hvis du skulle bygge ut der før du får prøvet om dette er i strid med konvensjoner om vern av biologisk mangfold, ville skaden til de grader være skjedd, sier Strøm Bull.

– Vi fortjener å få vite hva som egentlig har skjedd

Elle Nystad, leder for NSR Nuorat, ungdomsutvalget til Norske Samers Riksforbund (NSR), mener også at det er nødvendig å få en uavhengig gransking av hele saken fra første stund og til oppfølginga av Høyesterettsdommen.

– For at vi kan se framover, må staten lære av dette. Det må aldri skje igjen. Jeg synes vi alle fortjener å få vite hva som egentlig har skjedd og hvordan man endte opp her, sier Nystad.

Hun synes det er rart at statsministeren onsdag svarte at han ikke ser for seg noen ekstern gransking av saken.

– Da lurer jeg på hva det er Støre skjuler. Hvis han ikke har noe å skjule, skjønner jeg ikke hvorfor ikke han vil ha en full gransking av saken, sier Nystad.

Opplever uretten i dag også

Neste uke skal Oslo tingrett behandle saken der 18 personer er tiltalt fordi de ikke vil betale bøter på 3.000 og 5.000 kroner som de ble ilagt under Fosen-aksjonene. Det skjer uka etter at Sametinget har behandlet rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen over fire dager.

– Mens vi skal se på muligheten for å forsone oss, er vi 19 unge naturvernere og samiske aksjonister som må bøtelegges og straffes for å ha beskytta menneskerettighetene. Kan man da se for seg at man tilgir staten den uretten man har gjort overfor samer? Vi opplever den uretten i dag også, sier Nystad.

Hun understreker at det aksjonistene ønsket å oppnå, var at det skal bli bærekraftig og sunt å videreføre den samiske kulturutøvelsen som reindrifta er.

– Avtalene på Sør-Fosen og Nord-Fosen er at de kan si nei til at det blir søkt om å forlenge konsesjonen etter at 25 år er gått. Ligger det et håp i det?

– Ja, det blir en seiersdag i 2045 hvis man faktisk kan se at vindturbinene blir revet ned. Det kan jeg se for meg. Men det er langt fram i tid. Jeg er blitt gammel da, sier Nystad.

---

Avtalen med Nord-Fosen siida

• Et tilleggsbeite av samme kvalitet som det tapte vinterbeitet på Roan/Hareheia skal på plass så snart som mulig, senest vinteren 2026–2027.
• Roan Vind betaler Nord-Fosen siida årlig 7 millioner kroner ut konsesjonsperioden som går fram til 2043. Første utbetalingsår er 2018, ifølge NRK
• Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett for 2024 foreslå en engangsbevilgning på 5 millioner kroner til å opprette et sørsamisk kulturfond, som skal forvaltes av Sametinget.

---