– Me kan ikkje ha 10–15 språk i kommunen, noko som vil vere krevjande for både helse og utdanning, seier varaordførar i Vardø, Hermod Larsen (H), til Vårt Land.
– Me har tatt i mot berre ukrainske flyktningar i 2022 og 2023, og har difor sagt ja til å ta 35 nye ukrainarar i år.
Larsen seier Vardø kommune las brevet frå Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) slik at det handla om kor mange ukrainarar kommunen kunne busetje.
– Det låg implisitt i førespurnaden.
Ber «kommunene om å bosette flyktninger med ulik bakgrunn»
IMDi deler ikkje den tolkinga:
«IMDi må til enhver tid bosette de flyktningene som har fått en oppholdstillatelse fra UDI som danner grunnlag for bosetting med offentlig hjelp, uavhengig av hvilken bakgrunn flyktningene har. IMDi vil derfor forespørre kommunene om å bosette flyktninger med ulik bakgrunn og sammensetning utfra hvem som venter på å bli bosatt når forespørslene sendes til kommunene. Dette gjelder konkrete forespørsler til disse kommunene også», skriv direktoratet i ein epost til Vårt Land.
Tre kommunestyrer har vedtatt at dei berre kan ta ukrainarar.
Tre vedtak
Vårt Land spurde Integrerings- og mangfaldsdirektoratet (IMDi) om andre kommunar i Norge har fatta vedtak som liknar det Drammen kommune vedtok i forrige veke:
«Kommunestyret mener vi i dagens situasjon med krig i våre nærområder, er forpliktet til å prioritere flyktninger fra Ukraina. På denne bakgrunn ber kommunestyret om at ukrainske flyktninger bosettes.»
IMDi svarar at «Frosta, Siljan og Vardø har vedtatt at de ønsker å bosette ukrainere». Dei opplyser også om at Vågå har vedtatt at dei vil bosetje 40 frå Ukraina og 10 frå andre nasjonaliteter.
Statsforvaltar vurderer Drammens-vedtaket
– Kan kommunar vedta å berre busetje ein nasjonalitet slik dei tre kommunane har gjort?
«Lovligheten av et slikt vedtak må vurderes av andre instanser enn IMDi», svarar direktoratet.
Statsforvaltaren i Oslo og Viken melde sist veke at dei gjer ein lovlegkontroll av vedtaket til kommunestyret i Drammen.
– Må dei tre kommunane handsama saka på nytt?
«Behovet for bosetting av flyktninger er høyt i 2024 også, og det er positivt at kommunene vedtar å bosette flyktninger i 2024. Kommunene vurderer selv om det er nødvendig å behandle saken på nytt», melder IMDi.
Best med eit språk i mottaksapparatet
– Kvifor sa Siljan ja til å berre ta ukrainske flyktningar, ti i talet?
Elisabeth Hammer er ordførar for KrF i Telemarks-kommunen:
– Det var eit godt spørsmål. Diskusjonen i kommunestyret handla ikkje om kven me skulle ta i mot eller kven me ikkje skulle ta i mot. Siljan stiller opp for å hjelpe dei som treng det, seier ho til Vårt Land.
– Kva gjer kommunen no?
– Me får vente på at IMDi tek kontakt, så får me rette oss etter det dei ber om.
Ordførar Hammer ringjer opp att, og utdjupar:
– Siljan har avvikla mottaksapparatet for staten sa at kommunen ikkje skulle busetje flyktningar. Når me no må etablere det på nytt blir det krevjande å til dømes ta fem frå Afghanistan og fem frå Ukraina.
Skriv brev til IMDi
Ordførar Frode Revhaug (H) i Frosta kommune seier dei stiller opp for flyktningar.
– Det har ikkje vore vår meining at me berre skulle ta ukrainske flyktningar. Difor skriv eg no brev til IMDi og forklarar at Frosta ikkje berre vil ta dei frå Ukraina.
Kan Vardø ta 85? Tek 35
IMDi ber Vardø kommune å busetje «til saman 85 flyktningar i 2024». Kommunen må i tillegg «rekne med å få fordelt einslege mindreårige med følgjeperson».
Kommunalsjefen skriv i si innstilling: «På bakgrunn av at kommunen har tatt i mot et stort antall flyktninger og utfordringene med bolig og ressurser i skole og barnehage anbefaler administrasjon at kommunen sier ja til mottak av 35 flyktninger i 2024.»
«Utfra kartlegginger som er gjort er det vanskelig å bosette mer enn 40 flyktninger. Arbeidsmarkedet i vardø er begrenset, og vi er avhengig av at flyktningene får arbeid etter endt introduksjonsprogram. Om ikkje vil det bli en stor belastning på kommunes sosialbudsjett.»
«For å opprettholde høy kapasitet på bosetning i kommunen er vi avhengig av boliger og gjerne støtteordninger rundt istandsetting av boliger. Kommunen har en del ledig kapasitet i form av at det står gamle boliger tomme. Disse trenger enkel istandgjøring som kan stimuleres av tilskudd.»
Bystyret vedtok at «Vardø kommune tar imot 35 flyktninger fra Ukraina i 2024, av disse ingen enslige mindreårige. Dersom behovet skulle auke i 2024 kan kommunen auke til 40 flyktninger, av disse ingen enslige mindreårige.»
Kan Frosta ta 30? Tek 30
IMDi ber Frosta kommune om å busetje «til saman 30 flyktningar i 2024. Kommunen må i tillegg rekne med å få fordelt einslege mindreårige med følgjeperson».
Administrasjonen melde: «Det er lagt til grunn bosetting av 20 flyktninger fra Ukraina hvert år i budsjett- og økonomiplanperioden 2024–2027. Frosta kommune har imidlertid i november 2023 mottatt anmodning om å bosette 30 flyktninger fra Ukraina i 2024 noe kommunen ønsker å imøtekomme.»
Kommunestyret vedtok at «Frosta kommune kan bosette 30 flyktninger fra Ukraina 2024».
Siljan stiller opp for å hjelpe dei som treng det
— Elisabeth Hammer (KrF), ordførar Siljan kommune
Kan Siljan ta 30? Tek 10
IMDi ber Siljan kommune om å busetje «til saman 30 flyktningar i 2024».
Kommunedirektøren tilrår at kommunen «bosetter 10 flyktninger fra Ukraina i andre halvår 2024».
«Siljan kommune har ikkje satt opp organisasjonen for et mottak av 30 flyktninger pluss eventuelle familiegjenforeninger.»
«Det er for tiden kun en ledig boenhet som kommunen har. Leiemarkedet er begrenset i Siljan, og bygging av nye boliger vurderes som en aktuell løsning, men tar tid.»
«Behovet for praksisplasser vil være stort, og erfaringen viser at det er krevende å løse dette. Det er en økonomisk usikkerhet knyttet til mottak av ukrainske flyktninger, siden de følger regelverket for kollektiv beskyttelse og ikkje et femårsprogrammet ved ordinært mottak. Det er behov for å få ukrainerne raskt ut i arbeid, og dersom det mislykkes øker sosialhjelpskostnadene.»
Kommunestyret vedtok at Siljan «bosetter 10 flyktninger fra Ukraina i andre halvår 2024»